Høyteknologisk kommunistisk luksus og frihet for alle

AUTOMATISERT: Hele 60 prosent av vårt kjøttkonsum vil i 2040 stamme fra dyrefritt kjøtt.

Avatar
Email: mats@nytid.com
Publisert: 01.08.2019
Fully Automated Luxury Communism (FALC)
Forfatter: Aaron Bastani
Verso, USA

Teknologier er isbrytere i hvis kjølvann samfunn fornyes. På 1800-tallet endevendte den industrielle revolusjon det tradisjonelle jordbrukssamfunnet og erstattet slaven, oksen og elementenes arbeidskraft med moderne maskinkraft.

I dag står vi overfor en ny brytningstid hvor informasjonsteknologiens enorme datakraft åpner for nye former for autoritær undertrykkelse og revolusjonær emansipasjon på en og samme tid.

I historien den britisk-iranske journalisten Aaron Bastani forteller i Fully Automated Luxury Communism (FALC), vektlegges det utopiske håpet slike brytningstider kan avstedkomme. I kontrast til forestillinger om en ny mørketid ført i pennen av flere av hans samtidige på ytre venstrefløy tegner Bastanis konturene av en kommunistisk framtid – forbi knapphet, utbytting og det kapitalistiske system – preget av luksus og frihet for alle.

En ny forunderlig verden

Under både jordbrukssamfunnet og industrisamfunnet ble knappe ressurser utnyttet og begrensede goder fordelt. Økonomi har derfor siden sivilisasjonens morgen for over 12 000 år siden handlet om ressursenes knapphet som kolliderer med menneskenes umettelige begjær. Men hva om dette, spør Bastani, kun er en historisk tilstand snarere enn et nødvendig faktum?

PIXABAY

Bastani gjengir historien om «hestemøkkrisen» i London i 1894, hvor voldsom befolkningsvekst og urbanisering resulterte i et enormt antall hester, og tilhørende etterlatenskaper, i byens gater. «Om femti år vil hver eneste gate i London være begravet i ni fot med avføring», hevdet The Times den gang. Men slik ble det ikke. Hesten, kusken og kjerra ble i løpet av få år erstattet av industrisamfunnets motoriserte kjøretøy og dampvogner drevet av fossile brennstoff.

Klimakrisen, eldrebølgen, økende ressursknapphet og fallende sysselsetting representerer utfordringer uten sidestykke.

I et av bokens største vågestykker hevder Bastani at dagens klimakrise innen få tiår vil kunne framstå som like absurd som hestemøkkrisen av 1894. Denne optimismen er forankret i en visjon, som bokens tittel FALC, hvor solenergi fyller vårt økende energibehov og gruvedrift i verdensrommet gir oss tilgang til nærmest ubegrensede ressurser. Under FALC vil syntetisk biologi og genredigering forlenge våre liv og fø klodens økende befolkning med dyrefritt kjøtt og syntetisk champagne. Vidstrakt automatisering frigjør oss fra hverdagslivets arbeid og slit. Resultatet vil være et nytt kommunistisk samfunn hvor vi alle kan bli den vi selv ønsker å være i en tilstand av eksistensiell frihet, kulturell blomstring og materiell overflod.

Bastanis retorikk er like selvtilfreds som ambisjonen er prometeisk, men ulikt læren fra Silicon Valleys mange hobby-futurologer er denne framtidslæren alt annet enn svermerisk framsnakk. Bastanis narrativ styrkes nemlig av hans omfattende kjennskap til disse teknologiske nyvinningene og de gryende kommersielle næringene som allerede har oppstått rundt dem.

Lik et evangelium er dette en fortelling som krever tro.

Gratis informasjon og syntetiske hamburgere. I 2013 presenterte forskeren Mark Post en dyrefri, syntetisk hamburger med en prislapp på hele 325 000 dollar. Fire år senere kunne den produseres for så lite som 12 dollar. Ifølge konsulentfirmaet AT Kearney vil faktisk hele 60 prosent av vårt kjøttkonsum i 2040 stamme fra dyrefritt kjøtt, enten dyrket i beholdere eller erstattet av syntetiske plantebaserte produkter. Om denne prognosen slår til, vil verdens behov for jordbruksmark drastisk reduseres. Villskog vil dermed kunne gjenoppstå, dyrelidelse reduseres, og vann slukke tørsten til folk snarere enn slaktedyr.

Stewart Brand hevdet på 1980-tallet at «information wants to be free». Bastani legger raskt til at energi, råstoff og automatisert arbeidskraft later til å ønske det samme. Tallene ser ut til å tale Bastanis sak. Fra gjenbruksrakettene utviklet av Elon Musks SpaceX til solcellepanelene solgt av M-Kopa i Kenya blir teknologiene som understøtter alt fra utvinning av asteroider til det grønne skiftet i det globale sør, eksponentielt rimeligere for hvert år som går. På samme tid vokser data- og lagringskraften til disse teknologiene eksponentielt. Denne dynamikken utgjør det empiriske fundamentet til den skamløst materialistiske visjonen som Bastani ønsker at venstresiden skal kjempe for.

Kommunisme

Lik et evangelium er dette en fortelling som krever tro. Ikke på etterlivet, men på et bedre liv her og nå. For Bastani, som for partiet Rødt, er det beste alternativet til kollektive kutt kollektiv luksus: det Karl Marx i sin tid kalte kommunisme.

Aaron Bastani

Bastani bruker dette begrepet først og fremst for presisjonens skyld. For hvor arbeid og ressursbruk er underlagt demokratisk kontroll og fordelt i henhold til prinsipper for sosial rettferdighet under sosialismen, frigjør kommunismen menneskene fra nødvendighetens verden og innlemmer oss i en tilstand hvor selve distinksjonen mellom arbeid og fritid bryter sammen. For Bastani betyr derfor kommunisme luksuriøs selvrealisering for alle, ikke bare for verdens milliardærer. Uten slik allmenn frihet, fritid og luksus, ingen kommunisme.

Ikaros’ vinger av silisium og coltan. Med all sin optimisme får Bastani tydelig fram hvor ille ute vi faktisk er. Klimakrisen, eldrebølgen, økende ressursknapphet og fallende sysselsetting representerer utfordringer av en skala uten sidestykke i menneskehetens historie. FALCs arbeidsoppgave er å komme disse krisene i møte og tilby et alternativ til kapitalismens akselerasjon inn i apokalypsens mørke.

I dette kvantespranget inn i det nye avfeies begrensninger, fram til nå satt i sten, med en bravade som vil provosere mange lesere. Referanser til føre-var-prinsippet og den gylne middelvei finnes ikke, ei heller planlegging for mer suboptimale, dystopiske scenarioer. Men med skjødesløs hybris og sober virkelighetsorientering på en og samme tid er dette verken etikerens eller romantikerens, men sosialøkonomens utopi. Her er det den beregnende rasjonalitet som kartlegger horisonten og Prometevs som regjerer.

Etter endt Ikaros-ferd sitter man igjen ved bokens terminus, «Paradis Found», med et inntrykk av at selve framtiden står på spill. Det gjelder å endre kurs, og det raskt. Men som en annen brite, James Bridle, advarte om i fjorårets The New Dark Age, er det nettopp den beregnende rasjonalitetens skråsikkerhet som dagens klimakrise grunnleggende utfordrer. I vår kaotiske verden er det, slik Bridle påpeker, allerede blitt vanskeligere, ikke enklere, å forutsi været for ikariske himmelfarere.

Gratis prøve