– Høyresiden sikrer innvandrerskepsis

Våre bilder av fremmede gjør at hele grupper legges under å være kriminelle, sier forsker Sturla Falck.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

I en undersøkelse som ble lagt frem før jul, og omtalt i Ny Tid nummer 47 2004, kommer det frem at asylsøkere fra Afrika og Asia kun sto bak noen promiller av alle oppklarte lovbrudd i Norge i 2001. Likevel viser undersøkelser at et flertall av nordmenn mener at asylsøkere og innvandrere er mer kriminelle enn nordmenn. Sturla Falck, forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), har tidligere jobbet med utfordringer knyttet til innvandrere og kriminalitet.

– Hvor kriminelle er svarte unge gutter?

– Spørsmålet går til kjernen av våre forestillinger av andre folk. Er det en svart ung mann som bor i Norge, eller bor han et annet sted? Og kan vi si det så enkelt som «svarte unge gutter»? Vi spør ikke hvor kriminelle unge bergensere er!

Det bildet som skapes av de som innvandrer fra andre land til Norge og som ikke har samme hudfarge som vårt bilde av en nordmann eller en nordkvinne, de settes i en bås. De skal være taknemmelige for at de har fått bosette seg i Norge. Og det er bra at de viser frem sin kunst, sin musikk og sang. Når dette bildet plutselig ødelegges av at det finnes folk blant disse innvandrerne som kan finne på å begå kriminelle handlinger, så får det konsekvenser for hele gruppen. Uansett hva statistikk og fakta viser, så stigmatiseres mørke folk raskere som ransmenn og voldsmenn. Vi får veldig fort titler som «naken neger jager kvinne med øks.»

– Hvem er det som har interesse i å skape dette bildet av at folk som kommer fra andre deler av verden er mer kriminelle og farligere enn vi selv er?

– Vi har alltid vært skeptiske til fremmede. Andreas Hompland skrev en gang boka «Innflytterplager» der han beskriver hvordan de lokale innbyggerne på Sørlandet opplever å få det kristne sentret Sarons Dal og alle deres møtedeltakere til Kvinesdal. Her berører han den samme frykten. Vi er skeptiske til folk som ikke snakker vår egen dialekt eller norsk. Og har de i tillegg en annen hudfarge, da blir folk mer skeptiske.

Dette har ingenting med om folk er kriminelle eller ikke, men mange er skeptiske til fremmede generelt.

– Hvem skaper disse bildene?

– Dette er det mange som kan skape. Men medias dekning av kriminalitet har en klar tendens til å søke etter det pirrende, selv om det ikke er den fulle sannheten. Det bygger på vår frykt for kriminalitet. Noe av det verste ved kriminalitet, er frykten for å bli utsatt for noe kriminelt. Og denne frykten er størst hos dem som er minst utsatte for å havne i en kriminell situasjon.

Både media og politikerne må ta på seg sin del av skylden for at det bygges opp frykt hos folk for bestemte grupper. Politikerne er livredde for å bli stemplet som naive, og lar seg rive med av det som flertallet synes å mene er riktig. De skal vise handlekraft.

Flinkest til å leve på fremmedfrykten er Fremskrittspartiet. Når Per Sandberg får lov til å si at det er for mange ikke-etniske nordmenn på kriminalstatistikken, så unnlater han å definere og konkretisere hva han legger i begrepene. Frp er veldig flinke til å bruke de få eksemplene til å generalisere og til underforstått å hevde at det gjelder for de mange.

Andre politikere går sjelden inn og refser Frp for sine standpunkter eller står frem selv som forsvarere for disse gruppene selv om de vet at bildet som skisseres ikke stemmer.

– Men hvorfor kommer det ikke en motreaksjon?

– Det krever taleføre talspersoner, og disse har de svakeste gruppene ikke. Vi har organisasjoner som SOS Rasisme som gjør en god jobb, men politikerne er alltid flinke til å si at problemene ikke gjelder de som jobber for SOS Rasisme, men det er «de andre». Og der stopper debatten.

Vi må også ta med at aviser, radio og fjernsyn selger på å kunne si at det er flere kriminelle asylsøkere, enn å understreke at det er en forsvinnende liten del av de kriminelle handlingene som kan knyttes til asylsøkere. Kriminalitet i seg selv er ikke pirrende nok lenger for journalister. Det må være noe spesielt ved kriminaliteten, og da får det sin misjon å bruke klistremerket «innvandrer» eller «asylsøker» i tilknytning til en kriminell handling. Da får vi som leser og hører om disse handlingene et bilde av at dette er et overveldende problem.

– Hvem er det som vinner på at bildet av den kriminelle innvandreren opprettholdes?

– Det er to grupper som har noe å tjene på dette bildet. Det er høyresiden i norsk politikk og norske medier. Disse har en særlig interesse i å trekke frem det spesielle ved innvandrergrupper – selv om media ikke nødvendigvis har samme interesser som høyresiden.

Vi kan ta drap begått i Norge som et eksempel. Det skjer færre drap i Norge i dag enn for noen år tilbake. De siste årene har det blitt drept mellom 35 og 40 personer i Norge. Drap begått av utlendinger i Norge har variert fra et drap i året til 12. All erfaring viser at drap oftest skjer når offer og drapsmann er av samme nasjonalitet, det skjer i beruset tilstand, de er arbeidsledige og i de aller fleste tilfellene kjenner de hverandre svært godt. De har ofte vært glad i hverandre og bodd sammen. Den ukjente drapsmannen som dreper tilfeldige er ikke noe vi har hatt mange eksempler av i Norge. Tvert imot. Statistisk sett er kjæresten den farligste trusselen for deg.

– Dagbladet skrev før jul: «Asylsøkere og utlendinger bak 7.000 lovbrudd». Det kommer ikke frem i tittelen at det samlede antall lovbrudd var på 197.000 og at asylsøkerne ikke utgjør mer en et par promille av dette tallet. Det nevnes ikke i tittelen at av de 7000 lovbruddene stod våre nordiske naboer for mesteparten, med svenskene i spissen med 1300 lovbrudd begått i Norge i den aktuelle perioden. Hva sier denne typen saker deg?

– Utgangspunktet til Dagbladet er håpløst. Vi har ikke noen klar og tydelig definisjon på hvem som er utlending og hvem som er nordmann. Jeg har tidligere vært med i undersøkelser der vi har tatt utgangspunkt i statsborgerskap for å få belyst kriminalitet. Dette kan vi ikke gjøre i dag. Folk får norsk statsborgerskap, men vil likevel føle seg som pakistanere eller franskmenn. Nordmenn er eksperter på å opprette norske tradisjoner i land vi flytter til. Se bare på USA. Vi har også bygget opp våre egne tradisjoner i Paris, Berlin og andre steder.

Vi må innrømme for oss selv at det finnes personer som begår kriminalitet i alle folkeslag. Dette gjelder uansett om de befinner seg i Norge eller ikke. Men at det finnes kriminelle elementer i en grupper gjør ikke at vi kan kalle alle fra vedkommende land eller region for potensielle kriminelle.

Når vi skal definere hvem som er hva så blir bildet bare enda mer innfløkt. Vi har flere millioner turister som besøker Norge hvert år. Noen av disse begår lovbrudd i Norge, uten at vi kan si at alle turister er kriminelle. Når vi ser bort fra turistene, så har vi i dag innvandrere som er her på grunn av jobb, de kan være flyktninger, de kan være fastboende eller de kan være asylsøkere. Det er ikke alltid så lett å regne ut. En annen kategori er der en nordmann får barn med en utlending. Har du norsk-svenske foreldre vil ingen kunne si om du er norsk eller ikke, mens det blir tydeligere med norsk-afrikanske foreldre. Sistnevnte er like mye norsk som den med norsk-svenske foreldre, fordi begge er født og bor i Norge.

– Hvordan skal vi da kunne finne ut av hvem som er kriminell?

– Vi må sammenlign sammenlignbare størrelser. Vi kan ikke sammenligne en ung afrikansk mann som bor i Oslo, med en 70 år gammel dame på en liten plass i Oppland. Sannsynligheten for at den som er ung mann og bor i Oslo kan komme til å begå en kriminell behandling er betydelig større enn et den 70 år gamle damen vil begå en kriminell handling.

Derfor må vi sammenligne innvandrere i Bergen med andre bergensere, eller innvandrere i Oslo med andre som bor i Oslo. Og vi må også ta med i betraktning aldersfordelingen i gruppene. Det er fremdeles slik at det finnes flere yngre innvandrere i Norge enn eldre. Alderssammensetningen gjør at flere innvandrergrupper blir overrepresentert på statistikker fordi de gamle innvandrerne enten har flyttet fra Norge eller så er hele gruppen så ung i Norge.

Det er slik at det er flere som begår lovbrudd blant de unge, enn det er blant de som er over 50 år. Og det er uansett om en er født i Norge eller i et annet land.

---
DEL

Legg igjen et svar