Høyres skattelette: Det er kulturen som må blø

Å kutte i kulturbudsjetter skal delfinansiere Høyres skattelette. Norsk filmproduksjon, lokalaviser, aviser og kunstnerne blir taperne.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Hvorvidt appell til velgernes pengepunger er den beste strategien for politikerne frem mot valget, er usikkert. Hva vi skal leve for, heller en hva vi skal leve av, er imidlertid et spørsmål som er viet begrenset oppmerksomhet i denne valgkampen. Dette har avfødt kritikk fra den norske kultureliten. Etter initiativ Steinar Lem i Framtidien i Våre Hender, og med navn som forfatteren Jan Kjærstad i spissen, ble det siste uke presentert et opprop mot det Lem kaller en selvopptatt

valgkamp og etterlyser debatt om hvilke visjoner vi har for den samfunnsmessige utviklingen på lengre sikt.

De politiske partiene overbyr hverandre. Med skatteletter og andre tiltak som varmer i lommeboka skal velgerne overbevises om at de er tjent med å stemme det ene eller det andre partiet.

Med Høyre i regjering skal skatte- og avgiftslettelsene partiet lover dekkes inn med kutt i sykelønnsordningen, men også i kulturbevilgningene. Kultur-Norge får ca. 350 mil. mindre dersom Høyre får bestemme.

– Det er riktig at vi vil dekke inn deler av skatte og avgiftslettelsene med kutt i kulturbudsjettene, sier kulturpolitisk talsmann i Høyre, Trond Helleland. Han peker på tre områder som vil bli gjenstand for kutt dersom Høyre for det som de vil.

– Filmstøtteordningen og minstelønnsgarantien for kunstnere er områder som vi vil kutte på. Pressestøtten vil vi fjerne helt, sier Helleland.

Høyre foreslo å kutte filmstøtten med 70 mil. kroner ved behandlingen av årets statsbudsjett. Ved å fjerne pressestøtten mener Helleland at man kan spare ytterligere 220 mil. kroner. I tillegg vil han redusere kunst-støtten, som garantiinntektsordningen for kunstnere, med 30 mil.

Stipendkutt

– Heller enn en garantiinntektsordning, vil vi ha langsiktige arbeidsstipend som strekker seg over fem år og gir kunstnere med et prosjekt de vil gjennomføre anledning til å konsentrere seg om dette, sier Helleland.

– Men dere vil også kutte i den samlede summen dere bruker på slike stipender?

– Ja, det stemmer, men disse stipendene er få, og det er mange om beinet. En ordning hvor flere for tilgang til tidsavgrensede stipend er likevel å foretrekke, ser Helleland som også påpeker at han vil forsøke å redusere byråkratiet forbundet med å søke og å motta både slike og andre kunststipender.

De samlede kuttforslagene, dersom man ser bort fra pressestøtten, beløp seg til 132 mil. ved budsjettforhandlingen. Helleland kan ikke fortelle om summene vil bli de samme ved forhandlingene etter valget, men signaliserer at fjorårets forslag gir en pekepinn. Videre poengterer han at effekten av disse kuttene trolig vil dekkes inn dersom han får gjennomslag for et annet av Høyres kulturpolitiske forslag.

– Vi vil gi skattefradrag for gaver til kulturinstitusjoner. Flere private aktører vil da bidra til å finansiere disse, sier Helleland.

– Dere ser det altså ikke som det offentliges ansvar å sørge for et bredt kulturtilbud. Er det forsvarlig å la dette bli opp til private personers giverlyst?

– Vi tror det er mulig å kombinere offentlig ansvar og frivillige gaver. Å finansiere de store og profesjonelle kulturinstitusjonene, som Nationaltheatret, er selvfølgelig likevel et offentlig ansvar. Slik må det være i et lite land som Norge, sier Helleland.

Høyre skriver dessuten i sitt program at man ønsker å åpne for egenandeler i bibliotekene, men kun ved bruk av spesielt kostbare tjenester. Vanlig boklån, og surfing på internett, skal fortsatt være gratis.

Svart lerret

– Ja, jeg har sett Heftig og Begeistret. Og jeg synes det er tåpelig når AP med Ellen Horn i spissen hevder at både denne filmen og Elling, som var den andre store norske filmsuksessen i år, aldri ville blitt laget dersom vi fikk gjennomslag for våre ønsker, sier Helleland.

Regissøren av Heftig og Begeistret, Knut Erik Jensen, har imidlertid tidligere uttalt at filmen aldri ville blitt en realitet uten statlig støtte.

– Både Elling og Heftig og Begeistret mottok støtte fra de institusjonene som nå er samlet under Norsk Filmfond, bekrefter direktør i fondet, Svein Slyngstad.

Norsk Filmfond forvalter den statlige støtten til norske filmproduksjoner etter avviklingen av det statseide Norsk Film AS tidligere i år. Støtteordninger som før ble delt ut gjennom Norsk Film, Norsk Filminstitutt, samt Audiovisuelt Produksjonsfond ligger i dag under Slyngstads myndighet.

– Uten slik støtte er det umulig å produsere spillefilmer i et lite språksamfunn som vårt. Også i andre europeiske land er det slik at de aller fleste produksjoner i hovedsak baserer seg på statlige tilskudd, sier Slyngstad, som opplyser at Knut Erik Jensen samlet mottok 5,35 mil. kroner fra fondet.

Elling mottok totalt 10,6 mil. Til sammen deler Norsk Filmfond ut 130 mil. kroner årlig.

Slyngstad er mer spent på budsjettforhandlingene etter valget, enn på selve valgutfallet.

– Jeg har forstått det slik at Høyre vil se nærmere på hvor det skal kuttes i kulturbudsjettet under budsjettforhandlingene, og jeg er trygg på at vi har gode nok argumenter til å skjerme filmsektoren for kutt også dersom Høyre kommer til makten. De kunstneriske og publikumsmessige suksessene vi har

sett så langt i år, bør være argumenter gode nok, sier Slyngstad.

Arbeiderpartiets filmsatsing med Ellen Horn i statsrådsstolen er han dessuten fornøyd med.

– Den omleggingen vi har sett i filmstøtteordningen har jeg tro på. De visjonene som er presentert ser også lovende ut. Arbeiderpartiet har signalisert at de vil satse kraftig på kultur frem mot 2005. Film skal være et prioritert felt. Disse signalene er forpliktende, sier Slyngstad.

Momsrot

– Momsreformen har rammet filmproduksjon og andre kulturtiltak. En avgiftslettelse vil også bidra til økt norsk filmproduksjon, sier Helleland, som hevder å ha fått en rekke henvendelser fra kulturinstitusjoner som føler seg truet av nedleggelse på grunn av momsreformen.

– Men Høyre var jo positive til momsreformen. Er dette egentlig et argument for Høyres kulturpolitikk?

– Vi er positivet til prinsippet om moms på tjenester, men mener måten reformen ble behandlet på er uheldig. Den ble for eksempel ikke gjenstand for behandling i kulturkomitéen på Stortinget, selv om den åpenbart har konsekvenser for kulturlivet i Norge. De ble derimot ført rett inn i statsbudsjettet, og

kun behandlet i finanskomitéen, sier Helleland.

Han påpeker at selv om kulturproduksjon er unntatt moms på tjenester, er mange av støttefunksjonene i forbindelse med festival-arrangementer og kulturbegivenheter momspliktige.

Høyre vil:

1. Fjerne pressestøtten (220 mil. i kutt)

2. Redusere filmstøtteordningen (70 mil. i kutt)

3. Redusere kunstnerstipender og fravike minstelønnsgarantien for kunstnere (30 mil.)

Mulig avisdød

Høyre mener pressestøtten er gammeldags og gjør mediene avhengig av statlig støtte. Noe som ifølge deres kulturpolitiske talsmann, Trond Helleland, truer pressefriheten.

– Grunntanken bak vår iver etter å fjerne pressestøtten er at avisene, som gjerne liker å kalle seg den 4. statsmakt, bør være uavhengig av statsstøtte som kommer enkelte aviser til gode mer enn andre. Vi er generelt skeptisk til selektive støtteordninger, og mener ordningen slik den fungerer i dag favoriserer aviser med lave opplagstall, sier Hellleland, som innrømmer at overgangen kan bli brå for små aviser.

Ved sist års budsjettforhandlinger foreslo Høyre å fjerne hele pressestøtten. Dette er også programfestet i partiets prinsipprogram, og i programmet for neste stortingsperiode. Helleland ser at det kan bli vanskelig å få gjennomslag for å fjerne støtten i Stortinget, men vil likevel jobbe for at den reduseres så mye som mulig.

– Dersom støtten blir borte fra et år til det neste, er det for vår del bare å pakke sammen, sier redaktør i Dagsavisen, Hilde Haugsgjerd, og får støtte fra generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold.

– Høyre farer med tøv. Argumentet om at statlig støtte til avisproduksjon truer medienes redaksjonelle frihet er ikke holdbart. Norske aviser har aldri vært så frie som etter at pressestøtten ble innført, sier Kokkvold, som mener Høyres forslag vil få dramatiske konsekvenser for mindre aviser.

– Særlig de såkalte nummer-to-aviser, og de meningsbærende avisene vil rammes hardt, sier Kokkvold.

En nummer-to-avis er en regional avis som kommer ut på et sted med to eller flere konkurrerende aviser og som ikke har det største opplaget på stedet.

Mangfold truet

– Meningsbærende aviser som Klassekampen, Nationen og Vårt Land vil muligens få problemer, innrømmer Helleland, som mener at argumentet om at pressestøtten er nødvendig for å sikre mediemangfoldet har mistet styrke.

– I dag har vi tre store aviskonsern, som alle inkluderer flere avviser. Dersom en avvis i konsernet går med underskudd, kan alltid andre aviser i konsernet levere overskudd som kan dekke inn for dette, sier Helland, som derfor mener at argumentet om at mangfoldet trues dersom pressestøtten blir borte, er svekket.

Hvorfor et konsern skal holde liv i en avis som ikke er inntektsbringene kommenterer han imidlertid ikke.

Haugsgjerd i Dagsavisen er ikke enig med Helleland. Hun er av den oppfatning at lokalaviser er en viktig del av det norske lokaldemokratiet.

– Det er ikke alle som har anledning til å uttale seg til de store avisene, eller til NRK og TV2, men i lokal- og regionalaviser har folk større mulighet til å la sin mening bli hørt, sier Haugsgjerd.

Kokkvold tror at kutt i pressestøtten vil få konsekvenser for den løpende samfunnsdebatten, og mener at avismangfoldet må vernes.

– Jeg er overrasket over at det i alle fall delvis verdikonservative Høyre vil gjennomføre noe som til de grader rokker ved viktige verdier i det norske demokratiet. Markedet er ikke i stand til å regulere avistilfanget i et så lite samfunn som det norske, sier Kokkvold.

Videre påpeker han at dersom noen få store aviser konkurrerer om de samme leserne, vil man på sikt kunne forvente at disse blir forholdsvis like hverandre. Dette vil true mangfoldet ytterligere.

Helleland er til en viss grad enig i at mangfold er et gode.

– Vi har forsøkt å skjerme de meningsbærende avisene i budsjettforhandlingene. Når det allerede er klart at pressestøtten bevares, er det andre deler av den vi vil kutte før den som går til de meningsbærende avisene. Prinsippet vårt om at vi primært ikke ønsker pressestøtte i det hele tatt, står likevel fast, sier Helleland.

---
DEL

Legg igjen et svar