Høyre om i skolen?

Høyres innspill i skoledebatten viser at de ikke er særlig opptatt av kunnskap.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

De siste måneders skoledebatt avslører at det er store forskjeller i synet på kunnskap og fellesskap. Mens høyresida ønsker mer privatisering, mer konkurranse og mer markedsstyring, jobber vi for at fellesskolen skal bli mer en fellesskole.

La oss begynne med de store utfordringene. Vi kan ikke forholde oss likegyldig til at hver femte elev forlater grunnskolen uten grunnleggende ferdigheter, eller at hver tredje elev dropper ut av videregående. Derfor trenger vi flere og dyktigere lærere, utvidet skoledag, mer tilpassa opplæring og bedre kartlegging som kan sikre tidligere innsats for dem som sliter.

Samtidig er det lov å ha flere tanker i hodet samtidig. Fellesskolen har i det store og det hele gitt oss et av verdens beste utgangspunkt. De fleste elever lærer mye, utdanningsnivået i Norge er høyt og vi har et arbeidsliv som konkurrerer i verdenstoppen på innovasjon og produktivitet. Dessuten har fellesskolen bidratt til et samfunn med små forskjeller mellom folk. For høyresida har dette liten verdi når det kommer til konkrete politiske forslag. Alt som ikke kan telles, måles og rangeres havner i bakgrunnen. Derfor nedprioriterer Høyre verdien av demokrati, samarbeid, kreativitet og selvstendig tenkning, selv om dette er kunnskap som framtidas globaliserte arbeidsliv etterspør.

Mer dramatisk er det at høyresida vil gjennomføre en massiv konkurransereform som bryter fullstendig med fellesskolens forankring. Paradokset er at Høyre prøver å fremstå som kunnskapens høyborg, samtidig som de fronter den politikken som forskere og skolefolk advarer mest mot. For det første vil Høyre ha aktiv offentliggjøring og rangering av skoleresultater. Jeg er ingen stor tilhenger av skolerådene fra OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling). Men siden det er et av de organene Høyre synes å stole på i skolespørsmål, er det verdt å merke seg at selv de mener Høyre-forslaget er en dårlig idé. I «OECD-rapport om grundskolen i Danmark» advares det mot skolerangeringer på bakgrunn av de svært negative erfaringene fra Storbritannia. De har blant annet opplevd at skoler med dårlige resultater havner i en nedadgående spiral som det er nesten umulig å komme ut fra.

Som en konsekvens av dette har Danmarks borgerlige (!) undervisningsminister nylig innført lovforbud mot at medier kan offentliggjøre skolerangeringer. Her i landet går Erna Solberg i motsatt retning og refser norske medier for at de tar ansvar og ikke publiserer skolerangeringene. For det andre drømmer Høyre for flere privatskoler og viser til det de

kaller for positive erfaringer fra Sverige. Universitetet i Uppsala har gjennomført den største uavhengige og forskningsbaserte gjennomgangen av de svenske privatskolene. I rapporten «Valfrihet – fiktion och verklighet», viser de blant annet til at privatskolene har 50 prosent flere barn fra akademikerhjem enn de offentlige skolene. Forskerne mener å kunne

dokumentere at privatskolene ikke har bidratt til mer kvalitet eller bedre effektivitet, snarere tvert i mot. Privatskolene har derimot ført til større forskjeller og mer segregering, i tillegg til at eierne av de private skolekjedene har tappet det offentlige for store ressurser som kunne og burde ha vært brukt til kvalitetsheving i fellesskolen (slik vi nylig også har opplevd ved John Bauer-gymnaset i Oslo).

For det tredje åpner Høyre for nivådifferensiering av elevene, og Unge Høyre går enda lengre når de krever at «alle elever skal inndeles i grupper etter ferdighetsnivå i de enkelte fag». Dette er heller ikke i tråd med de faglige rådene. OECD-rapporten «Equity in Education» fraråder Norge å innføre nivådifferensiering og mener at fellesskolen er det beste virkemiddelet for å sikre kvalitet og likeverd. Dette synspunktet deles av elev- og lærerorganisasjonene her hjemme.

Vi har et bedre forslag. Politikken må utvikles med bakgrunn i kunnskap om hva som virker, og ikke minst i nært samarbeid med skolens egne folk. Derfor foreslår vi blant annet nasjonale minstekrav for lærertetthet, utvidet lærerutdanning, en egen lese-skrive-regne-garanti, ny elevvurdering med mindre karakterfokus, styrket læringsmiljø og mer forskning på læring og undervisningsmetoder. Høyre på sin side viser seg å ikke være særlig opptatt av kunnskap. Fellesnevneren er at forslagene er basert på markedsliberalistiske prinsipper som mange land nå beveger seg bort fra.

---
DEL