Hovmester Hanssen

Vi som trodde at en rødgrønn regjering skulle bety en mer human flyktningpolitikk, tror nå om igjen.

OSLO 20060607: Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen grep inn med tvungen lønnsnemnd i akademikerstreiken.Foto: Sara Johannessen / SCANPIX
Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

[25. august 2006] «Umulig», var arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssens svar da han mandag ble møtt med krav fra sine regjeringskolleger i SV og Sp om å stanse tilbakesendingen av asylsøkere fra Somalia. Arbeiderpartimannen og arbeids- og inkluderingsministeren snakket sakte og tydelig om at regjeringen rett og slett ikke kan instruere Utlendingsnemda (Une) om å endre praksis på annen måte enn gjennom lov og forskrift.

For å understreke alvoret sendte ministeren allerede neste dag enda en somalisk asylsøker tilbake dit han kom fra. Så gikk han i møte med Une. Etter eget utsagn for å forsikre seg om at det er forsvarlig å tvangsreturnere personer med endelig avslag til Somalia.

Onsdag erklærte Hanssen at han stoler på Unes avgjørelser. De har nemlig bedre kilder enn FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), og kan derfor bedre bedømme hvor trygt det er å sende de inntil nylig ikke returnerbare asylsøkerne tilbake til Somalia. Selv om norsk politi nekter å følge dem dit, av redsel for å bli skadet selv.

I regjeringserklæringen fra Soria Moria erklærte de rødgrønne at Norge «i større grad» enn før skal følge anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktninger i utlendingspolitikken. De siste månedene har Bjarne Håkon Hanssen markert seg i saker der han gjør alt annet enn det. Først var det de afghanske asylsøkerne som ble sendt hjem til et Kabul i tvilsom tilstand, nå er det somaliere som i rask rekkefølge sendes tilbake til hovedstaden Mogadishu. På tross av Soria Moria-erklæringen og på grunn av inkluderingsministeren har Norge nå skaffet seg et fortjent ry som det landet i Norden med den strengeste asylpolitikken. Det er ingenting å være stolt av.

At vi diskuterer mulige FN-soldater til Darfur, klargjør styrker til Libanon og fortsetter vårt Nato-engasjement i Afghanistan, er et nødvendig onde i en global verden. Men et internasjonalt engasjement forutsetter også omsorg for befolkningen på flukt.

De som kommer til Norge for beskyttelse, burde få nettopp beskyttelse – ikke tvilsomme hjemreiser i strid med råd fra FN. Men mens Bjarne Håkon Hanssen er minister, kan Erna Solberg smile fornøyd og si som hertuginnen på lille julaften – «same procedure as last year». Nå er det en rødgrønn minister som er hovmesteren.

---
DEL

Legg igjen et svar