Horekunder

Horekunde? Sannsynligvis ikke. Men 13 prosent av alle menn er, eller har vært, horekunder. Det er budskapet kvinnegruppa Ottar bruker på plakater der kjente mannlige politikere med svartsladd er blikkfang. Kvinnegruppa Ottar mener selvsagt ikke at Jens Stoltenberg, Kjell Magne Bondevik eller Odd Einar Dørum er horekunder. De bare antyder det. Inntil man leser «sannsynligvis […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Horekunde? Sannsynligvis ikke. Men 13 prosent av alle menn er, eller har vært, horekunder.

Det er budskapet kvinnegruppa Ottar bruker på plakater der kjente mannlige politikere med svartsladd er blikkfang. Kvinnegruppa Ottar mener selvsagt ikke at Jens Stoltenberg, Kjell Magne Bondevik eller Odd Einar Dørum er horekunder. De bare antyder det. Inntil man leser «sannsynligvis ikke» på plakaten.

Og Ottar mener det er fortjent, for de mannlige politikerne som henges ut har begått den synd at de ikke vil kriminalisere horekunder, og av det kan det tilsynelatende utledes at de i ren og skjær mannesolidaritet beskytter sine sexkjøpende brødre.

Vi skal la det ligge her at en rekke kvinnelige politikere motsetter seg kriminalisering av horekunder, men vi undrer oss over at ikke også disse er rammet av kampanjen. At Ottars kampanje spiller på insinuasjonen om at ledende mannlige politikere er horekunder hisser vi oss ikke veldig opp over – om enn det er ufint.

Det som gjør Ottars kampanje problematisk, er at man setter et ettertrykkelig likhetstegn mellom det å gå imot kriminalisering av horekunder og det å sympatisere med horekunder og sexkjøp. Kvinnegruppa Ottars framstilling av at kriminaliseringsmotstanderne er for sexhandel er nemlig ikke sann.

I Sverige, der kjøp av sex er kriminalisert, er erfaringene delte, for å si det forsiktig. Riktignok har mye av den åpne prostitusjonen forsvunnet, og dermed slipper vi andre å forarge oss over sexhandelen. Men prostitusjonen er ikke borte, den er bare bortgjemt. Svenske prostituerte kan fortelle om en hverdag preget av større utrygghet og mer vold. Norske prostituerte frykter at det samme vil skje om kjøp av sex blir forbudt i Norge. Når norske politikere stiller seg kritiske til kriminalisering av horekunder er det verken ut fra egeninteresse eller omsorg for horekundene. Det er fordi man er usikre på hva det vil bety for jentene som er prostituerte.

Den bekymringen deler tydeligvis ikke kvinnegruppa Ottar. Det gjør dem ikke bare til dårlige allierte i kampen mot prostitusjon. Det gjør dem også til dårlige medsøstere for noen av de jentene i Norge som aller mest trenger solidaritet.

---
DEL

Legg igjen et svar