Homsekjærleikssongar


Er ikke poesi best når man går seg vill i språket, når man må leke med på tilslørte premisser fra en uberegnelig poet, kaste seg inn villskapen, for så å kjenne seg selv igjen i noe ukjent, noe fremmed, og ja, farlig og truende?

Forfatter og filmskaper.
Email: dragsethterje@gmail.com
Publisert: 2018-11-01
Råd til dei elskande

Høysang på speed

«Kjærleiken er produktiv», skriver Leif Høghaug, en flittig maur i det norske samtidslitteraturfeltet, med diktsamlinger, en antologi over norsk arbeiderlyrikk, og nå med en stor øvelse i gjendiktning av amerikanske Julian Talamantes Brolaski. Det er en produktiv kjærlighet til litteratur som driver Høghaug. Brolanski veit jeg ikke noe om, så jeg leser etterordet først, og møter der – i Høghaugs begeistrede og referanserike prosa – poeten, lingvisten og countryartisten (!) Julian Talamantez Brolaski (f. 1978), som i en dirrende og direkte muntlig poesi skriver: «Knull meg hardar, drit i svartsynpakket som du veit er eg ei nytingshore kom og ta meg no i berg og bakke, tjuvradd vart eg då eg glad sku more di gløymde diktarhud, og lugga deg. Når folk gjer narr ta musefletta mi kom, elskling, syt for at det ordnar seg dress meg opp og kall meg jinta di, sjå burt frå vanar både her og der.

abonnent (69kr/mnd) for å lese flere artikler i dag. Kom evt. tilbake i morgen, eller logg inn om du har abonnement.


Close
Logg inn


Abonnement kr 195 kvartal