Holocaust-direktør støtter Bosnia-gransking

Odd-Bjørn Fure ved Holocaust-senteret støtter kravet om gransking av Norges rolle i Bosnia. Nederlandsk gransker bekrefter at norsk offiser ble værende på ferie i Norge da Srebrenica falt, i kontrast til påstander på trykk i VG.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

– Ja, jeg stiller meg bak kravet om en gransking av Norges rolle i Bosnia, sier historieprofessor Odd-Bjørn Fure, direktør ved Holocaust-senteret i Villa Grande på Bygdøy (Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge).

Historieprofessoren sier til Ny Tid at denne saken ligger sentralt innenfor både senterets og hans personlige interessefelt.

– Den etniske rensingen og massedrapene i Bosnia, og ikke minst massakren i Srebrenica, er det mest omfattende sivilisasjonssammenbrudd Europa etter den andre verdenskrig. Når en slik katastrofe skjedde, er det et helt betimelig krav at den rolle som norske representanter spilte i disse hendelser underkastes en grundig undersøkelse, mener Fure.

Morgenbladets redaktør Alf van der Hagen skrev i siste ukes leder at han støttet en slik gransking av Norges rolle i Bosnia-krigen. Kravet om gransking ble først fremmet av Balkan-ekspert Svein Mønnesland og filosofiprofessor Arne Johan Vetlesen etter oppslag i Ny Tid fra 29. juli. Ny Tid har fått fram at de nederlandske soldatene i Srebrenica var underlagt kommandoen til den norske offiseren Hagrup Haukland, og at den nederlandske granskingen av Srebrenica-massakren mente at det var «uheldig» at Thorvald Stoltenberg ble fredsmekler i Bosnia.

Kritisk til Stoltenberg

Fure har med glede lest filosofiprofessor Arne Johan Vetlesens innlegg i Ny Tid, og deler hans synspunkter og kritikk av blant annet Thorvald Stoltenberg. At Stoltenberg overfor Ny Tid sier at han ikke angrer noen ting fra sin tid som FN-utsending til Bosnia, kommenterer Fure på følgende måte:

– Når vi kjenner det katastrofale utfallet av det som skjedde i Srebrenica og andre steder i Bosnia, synes jeg det er problematisk at han ikke foretar en kritisk etterprøving av egne handlinger. Jeg stiller meg undrende og kritisk til hele det internasjonale regimets håndtering av den etniske rensingen og massedrapene i Bosnia, sier direktøren ved Holocaust-senteret, og sikter til FN og EU.

Hvis det blir en gransking av Norges rolle i Bosnia – også SVs stortingsrepresentant og medlem av utenrikskomiteen, Bjørn Jacobsen, har støttet dette kravet – vil det neppe være unaturlig å se nærmere på oberst Hagrup Hauklands håndtering av det serbiske angrepet mot Srebrenica.

Uenighet

Hagrup Haukland var sjef for FN-styrkene i den nordøstlige sektoren av Bosnia i 1995, og således overordnet de nederlandske soldatene i Srebrenica. Da Ny Tid avslørte at den nederlandske granskingsrapporten – som for øvrig førte til regjeringens avgang i Nederland i 2002 – kritiserte Hagrup Haukland for å ha vært på ferie mens Srebrenica falt og massakren av rundt 7500 muslimske menn foregikk, avviste den norske offiseren kritikken.

Den nederlandske rapporten viser til at Hagrup Haukland dro på ferie til Norge 25. juni, og ikke kom tilbake til hovedkvarteret før 15. juli, til tross for at hans nestkommanderende, oberst Charles Brantz, ringte ham 9. juli for å fortelle om den kritiske situasjonen.

Den 11. juli hadde hele den FN-erklærte «trygge sonen» falt i serbiske hender, og massakren begynte.

Til Ny Tid sa imidlertid Hagrup Haukland at den nederlandske granskingen tar feil, og at han returnerte til hovedkvarteret i Tuzla umiddelbart da han fikk beskjed om angrepet mot Srebrenica, uten at han kunne si hvilken dato han kom tilbake på. Til VG var han mer konkret; her hevdet han at han «vendte øyeblikkelig tilbake» rundt 10. juli.

Bevisene

Ny Tid har denne uken sjekket dette med forfatteren av den nederlandske granskingsrapporten, Dr. Dick Schoonoord.

Han har gjennomgått det skriftlige materiellet som granskingskommisjonen sitter på, og gir følgende dokumentasjon for at Hagrup Haukland ikke var tilbake i Tuzla før 15. juli:

a) I et referat fra et møte 12. juli hos sektorledelsen i Tuzla, hvor blant annet oberst Brantz og brigadegeneral Sead Delic var til stede, opplyses det at Hagrup Haukland kommer tilbake til Tuzla på fredag 14. juli.

b) Dagbøkene til Brantz viser at Brantz to ganger ringte Hagrup Haukland i Norge den 9. juli. Begge gangene forklarte Brantz den norske obersten om den kritiske situasjonen i Srebrenica, uten at dette gjorde Hagrup Haukland nevneverdig bekymret.

c) 14. juli skriver Brantz i sin dagbok at han fikk en beskjed fra Zagreb om at Hagrup Haukland regnet med å komme tilbake til Tuzla dagen etter, hvorpå Brantz kommenterer i sin dagbok at den norske offiseren tydeligvis ikke hadde hastverk. 15. juli skriver Brantz at Hagrup Haukland kom tilbake til hovedkvarteret rundt kl. 12.00 og tok over kommandoen av FN-styrkene igjen.

d) Ifølge de dokumentene granskingskommisjonen sitter på, var den første skriftlige ordren som Hagrup Haukland undertegnet etter at han kom tilbake til Tuzla datert 16. juli.

Hevet over tvil

Med denne dokumentasjonen mener Schoonoord at det er hevet over tvil at Hagrup Haukland faktisk ikke kom tilbake til Tuzla før 15. juli, til tross for at Brantz to ganger 9. juli ringte ham opp og forklarte ham om den kritiske situasjonen i Srebrenica.

– Hauklands tilstedeværelse ville ha vært svært ønskelig på 12. og 13. juli da kvinner og barn (fra Srebrenica) ble fraktet i busser til flybasen ved Tuzla. Men igjen, Hauklands tilstedeværelse hadde ikke gjort noen forskjell (på situasjonen i Srebrenica) da rekken av hendelser utviklet seg etter 6. juli, sier Schoonoord, som viser til at ingen i FN-systemet eller det internasjonale samfunnet klarte å gjøre noe i forhold til Srebrenicas fall og massakren på muslimske menn og gutter.

---
DEL

Legg igjen et svar