Hollywoods Kina-syndrom

Det kinesiske markedet blir stadig viktigere for Vesten, også på filmfronten. Denne uka har «Mumien 3» premiere, med handling fra det OL-aktuelle Midtens rike.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

– Vi fikk laget den under budsjettrammene og etter timeplanen, sier Rob Cohen, regissør av Mumien: Dragekeiserens grav, om å filme i Kina.
– Vi skjøt der i bortimot 60 dager, og vi har nesten bare positive ting å fortelle om det, fortsetter han.

Mumien 3 er et klassisk eventyr i Indiana Jones-stil om jakt på historiske skatter i eksotiske deler av verden. Mer interessant er det imidlertid at det er den siste i rekken av amerikanske filmer som prøver å appellere til kinesiske kinogjengere, med både locations, en hel del skuespillere og handling derfra.

Middelklassen i Kina er i stadig vekst, og passerer snart 100 millioner. Disse menneskene får også mer tid og penger til overs til fritidssysler, som å gå på kino. Vellagete spektakulære fortellinger med lokal forankring har en ekstra appell. I disse OL-tider er dessuten interessen for Kina på verdensbasis overveldende.

Folk er nysgjerrige på hva som skjer, og hva som har skjedd i Midtens rike. Motivasjonen for å lage filmer om og fra Kina er større enn noensinne før.

Snøhvit og de syv Shaolin-munkene

Animasjonsfilmen Kung Fu Panda er en av sommerens store publikumsfriere i Europa. I Kina har interessen vært over all forventning. Men er det egentlig så rart? Handlingen er skreddersydd for det kinesiske markedet med selve nasjonalsymbolet, pandaen, som hovedperson i en film om Kung Fu, en sport med kinesisk opprinnelse.

Konseptet med kinesiske dyr som utøver kampsport er enkelt, men genialt. Kinesiske produsenter klør seg fremdeles i hodet og undrer seg over hvorfor de selv ikke har klart å hoste opp noe lignende tidligere. Sannsynligheten for at vi kan vente oss flere kinesiske variasjoner over tematikken er ikke helt liten.

Nylig har de kinesisk-ættede Hollywood-regissørene Ang Lee og John Woo laget hver sine epos i Kina. Taiwansk-amerikanske Ang Lee sin Lust, Caution, som gikk på kino tidligere i år, er en gangsterfilm fra mellomkrigstidens Shanghai. Mens action-regissør John Woo nettopp har fullført Red Cliff, hvor et avgjørende historisk slag under Han-dynastiet på 200-tallet e.Kr. danner bakteppe. Det er ikke mangel på sterke historier fra Midtens rike. En filmatisering av Jung Chengs prisbelønte roman Wild Swans er under utarbeiding. Mens Bruce Beresford skal regissere historien om en av Maos ballettdansere som hoppet av til USA .

Også blockbustere som Mission Impossible III (2006) og den ferske Batman-filmen Dark Knight (2008) har viktige scener fra Kina, åpenbart for å øke appellen.

Samtidig ser vi at kinesiske skuespillere blir stadig mer vanlige i Hollywood-filmer. Store navn som Joan Chen, Li Gong, Jet Li, Yow Chun Fat, Tony Leung Chiu Wai og Bai Ling har alle kinesisk bakgrunn. Dette er med på å gjøre interessen for filmene like store i Kina som i USA.

Steven Spielberg var den første vestlige filmskaperen som laget spillefilm i Kina. Empire of the Sun (1987) ble spilt inn i Shanghai, og har åpnet dørene for andre vestlige innspillinger.

For et par-tre år siden skal også Walt Disney Pictures ha vært inne på tanken om å lage en kinesisk tilrettelagt Snøhvit og de syv dvergene, med den klingende tittelen Snow white and the seven Shaolin monks! Det høres ut som en parodi, men sier i så fall litt om viljen til å treffe det kinesiske publikummet på hjemmebane.

Kan gjøre alt

Men tross alt: Det kan virke som om det er svært viktig å ha innsikt i kinesisk språk og kultur for å få lov til å filme der. Mumien 3-aktuelle Rob Cohen har det, og har endatil en sønn som studerer der. Dette har vært medvirkende faktorer til at han fikk lov til å skyte Mumien 3 der.
– På et punkt hadde vi en stab på 2000 kinesere fordelt på tre viktige locations, med en distanse på hundrevis av mil fra hverandre, forteller han.
– Jeg har aldri jobbet med folk som er mer innstilt på å gjøre en jobb. Selv da jeg kom opp med ideen om å reprodusere byggingen av Den kinesiske muren sa de: «Can do, director!» Straks satte de 200 folk på oppgaven. Slik var det hele tiden. Jeg hørte aldri et «nei, det er ikke mulig». De var der for å lære fra oss, og vi var de som til slutt lærte mest av dem.

Streng sensur

Selv om kinesiske kinogjengere ofte sluker Hollywood-klisjeer, er ikke kinesiske myndigheter alltid like åpent innstilt. Rundt 20 amerikanske filmer blir vist i landet hvert året. Der går myndighetenes smerteterskel. Lite skal til for at en film faller i misbehag, eller blir tatt av plakaten. Pirates of the Carribbean 3 (2007) ble sensurert fordi de kinesiske sjørøverne ikke fremsto slik det høver seg for en kineser. Hvor mange sjørøvere på film har noensinne vært politisk korrekt?

Hollywood-filmer hvor det amerikanske militæret står i sentrum har også en tendens til å falle i unåde hos de kinesiske myndigheter. Da amerikanerne bombet den kinesiske ambassaden i Beograd under Kosovo-krigen ble Saving Private Ryan (1998) fjernet fra kinesiske kinoer. En heroisering av den amerikanske hæren var ikke akkurat det regjeringen i Beijing ønsket å se.
Fremdeles rammer sensuren hardt. Det har ikke blitt gitt noen offisiell forklaring på hvorfor Da Vinci-koden (2006) ikke fikk gå lenge på kino. Men det var helt sikkert av andre grunner enn at dens syn på Jesus var kontroversielt i Vatikanet. Ifølge enkelte rykter var det faren for at kristne grupper kunne samle seg i anledning visninger av filmen, som bekymret styresmaktene.

«Chinawood»

Kina selv som filmproduksjonsland er nok ikke helt rede til å ta opp konkurransen med Hollywood. Enn så lenge må de prøve å ta lærdom at vestlige produksjoner som blir gjort i Kina. Men fasilitetene er i hvert fall på plass.
Hengdian World Studios i Zhejiang-provinsen, hvor blant annet deler av Mumien 3 er innspilt, er verdens største studio. Størrelsene tilsvarer to Hollywood-studioer til sammen. En viktig fordel sammenlignet med Hollywood er de lave utgiftene som går til set-arbeidere.

Bare i løpet av en 10-årsperiode har Hengdian blitt utviklet fra et fattig jordbruksområde til et enormt studio. Både modeller av palasser og templer, samt kopier av historiske steder, tilbys. Blant de mest spektakulære settene er en 1:1-kopi av Den forbudte by i Beijing. Turistene strømmer til Hengdian for å se replikaene av de historiske stedene. På mange måter kan Hengdian studio ses på som et symbol for kinesiske ambisjoner: Det er enormt stort, det har alt og det nærmest umulige kan gjennomføres der. Det er fascinerende og litt skremmende på samme tid.

---
DEL