Hollywood våkner

– Etter 11. september ba myndighetene oss om å legge ytringsfriheten til side. Nå ser vi sannheten, sier Robert Redford. Hans Løver for lam går inn i rekken av nye politiske filmer.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[filmengasjement] Løver for lam har verdenspremiere 9. november og er med på å markere en ny bølge av samfunnskritiske filmer fra Hollywood. Tittelen henspeiler på en kommentar fra en tysk offiser under første verdenskrig, om hvordan engelske generaler lot livet til unge, modige soldater gå tapt. Parallellen til Bush-administrasjonens bruk av unge, uskyldige menns liv i kampen mot terror er åpenbar.

– Filmen handler om noe dypere enn krigen mot terror. Den handler om konsekvensene av de siste årenes situasjon i USA og hvordan det utspilles innen media, skolevesen og politikk, sier Redford under filmfestivalen i Roma.

Bush mister grepet

I kjølvannet av Watergate-skandalen i 1972 kom det også en kritisk bølge fra Hollywood. Three Days of the Condor (1975), Alle presidenters menn (1976), Hjortejegeren (1978) og Coming Home (1978) hadde brodd og ble tatt vel imot av både kritikere og publikum. Robert Redford, som var blant 1970-tallets mest profilerte skuespillere, spilte selv hovedrollen i to av disse, og bidrog sterkt til at de fikk den publisiteten de gjorde.

Nå er en ny bølge med politisk film fra Hollywood over oss, og det er ikke tilfeldig. Bush-administrasjonen begynner å miste grepet på befolkningen, og de fleste amerikanerne uttrykker misnøye mot Irak-krigen. Dermed blir det lettere for Hollywood å rette et kritisk søkelys mot Washington.

– Da myndighetene etter 11. september ba oss om å legge til side rettigheter og ytringsfrihet for en stund, og støtte dem for å oppnå sikkerhet igjen, var vi villige til å gjøre det. Dette omfattet også mediene, sier Robert Redford, som hevder at man i en periode sluttet å stille kritiske spørsmål til regjeringen.

– Vi måtte stå sammen. Det er viktig å huske på at det republikanske partiet som hadde makten da angrepene inntraff, hadde også kontroll over både kongressen og høyesterett. Det har ikke skjedd før, hevder Redford.

– Nå ser vi omsider sannheten, om hvor og hvorfor vi fører de krigene vi gjør, og hva kostnadene er.

Men Redford presiserer at han ikke ønsker å gi noen svar med Løver for lam.

– Amerikanere vil ikke ha propaganda! Man bør prøve å vise kompleksiteten i situasjonen. Derfor tar filmen min bare opp spørsmål, med håp om at folk vil tenke mer på det.

Mens de kritiske filmene om Vietnam-krigen kom først flere år etter at krigen var avsluttet, kommer de første Irak-filmene allerede mens krigen pågår. In the Valley of Elah av Paul Haggis tar opp den aktuelle tabu-tematikkken om soldater som sliter med posttraumatisk stress etter Irak. Grace is Gone handler om en sørgende ektemann (John Cusack) som må fortelle døtrene at moren deres har dødd i Irak.

Flere Irak-filmer

Lavbudsjettsfilmen Redacted er signert av en av Hollywoods fremste filmskapere, Brian de Palma, og er den mest eksplisitte i sin kritikk. For den mottok han Sølvløven for beste regi under filmfestivalen i Venezia i september. Hovedsakelig fortalt gjennom videoblogger tar den utgangspunkt i på en faktisk hendelse om en gruppe amerikanske soldater som voldtok en 14-år gammel irakisk skolejente, og drepte hennes familie i mars 2006.

Under filmfestivalen i Venezia i september fortalte De Palma til Ny Tid at han ventet kritikk i USA for Redacted. Og kritikken kom bare dager etterpå, fra talk show-verten Bill O’Reilly. «Tenk deg unge muslimer som allerede er fulle av hat og som ser denne filmen hvor en ung muslimsk kvinne bli voldtatt? Hvis bare en av disse blir med i kampen og dreper en amerikaner, er det Brian de Palma sin feil!» tordnet den kjente tv-personligheten.

Tradisjonelt har de fleste politisk engasjerte skuespillere i Hollywood vært, og er, viktige støttespillere til Demokratene. Hollywood har makt, men bare noen få enkeltpersoner, som George Clooney, Matt Damon og Angelina Jolie, har vært villige til å bruke den. Regissører som Steven Spielberg, Steven Soderbergh, Paul Greengrass og Robert De Niro har også laget og vært med på å finansiere filmer med et politisk innhold.

I 2003 ble Clooney stemplet som «forræder» i et blad fordi at han pekte på at man kanskje burde stille noen flere spørsmål før man sendte soldater til Irak. Som en følge av anklagene regisserte og skrev Clooney Good Night, and Good Luck (2005) om ytringsfrihetens vanskelige kår under McCarthyismen, med klare paralleller til vår tid. Syriana (2005) med regi av Stephen Gaghan tok for seg kompleksiteten i oljeindustrien i Midtøsten. Den innerste sirkel (2006), regissert av Robert De Niro og med Matt Damon i hovedrollen, handler om en dedikert manns dedikasjon til CIA i etterretningsorganisasjonens første år.

En rekke andre samfunnskritiske filmer kommer til norske kinoer i løpet av 2008. Rendition, som også ble vist på filmfestivalen i Roma, er historien om en egyptiskfødt mann med amerikansk, gravid kone (Reese Witherspoon). Han blir forhørt etter mistanker om medvirkning til terror, noe han ikke er skyldig i.

Appell til de unge

71 år gamle Redford uttrykker et håp om at filmen blir sett av unge mennesker. Selv har han en gang vært som den unge studenten i filmen med manglende tro på USAs idealer.

– Da jeg var ung, brydde jeg meg ikke om politikk. Først da jeg kom til Europa for å studere kunst som 18-19-åring, fikk jeg øynene opp. Studenter på min egen alder spurte hva jeg syntes om politikk. De sa: Hvordan kan du ikke bry deg? Det er ditt land og din fremtid! I lengden ble det flaut, og jeg begynte å se på mitt land, men fra ståstedet til Europa, og jeg kjøpte ikke den pakken som mine myndigheter ga meg. Da jeg dro tilbake til USA, visste jeg mye om politikk. Det skjedde nesten helt tilfeldig.

Han understreker at han setter sin lit til ungdom.

– Framtida tilhører de unge. Kommer de til å bli politisk aktive, eller er de desillusjonerte? Hvis det sistnevnte skjer, kommer vi kanskje til å se en fortsettelse av det vi har hatt de siste årene.

Redford avslutter med optimisme:

– Jeg håper og tror unge kommer til å si til seg selv at «Jeg kan gjøre noe for å bedre situasjonen, og jeg bør gjøre det». På den måten er jeg optimistisk med tanke på framtida.

---
DEL