«Hold dere unna, ellers behandler vi dere som dyr»

Chasing Asylum. Regi: Eva Orner 

Chasing Asylum gir et betimelig kritisk blikk på Australias grusomme flyktningpolitikk.

Dieter Wieczorek
Wieczorek er kritiker bosatt i Paris.

Chasing Asylum.

Eva Orner 

 

Den 19. juli 2013 ble Australia kjent som et av verdens verste land for asylsøkere. Fra og med den dagen ble båtflyktninger nektet adgang til australsk jord. Flyktninger som ble stanset i australske farvann, ble sporenstreks plassert i interneringsleire på de fjerntliggende øyene Manus (Papua Ny-Guinea) og republikken Nauru.

Leveforholdene der var rett og slett umenneskelige. Flyktningene ble pakket sammen i telt eller bølgeblikkskur i kvelende temperaturer uten hygieniske tiltak, med utilstrekkelige og ofte elendige toaletter, mangel på drikkevann og ingen mulighet for privatliv. Bare på Nauru var 20 000 flyktninger stengt inne på ubestemt tid, uten utsikter til forsvar eller håp om bedre forhold.

Ingen journalister eller filmskapere fikk komme inn i interneringsleirene. Kameraer var forbudt. Derfor måtte Oscar-vinneren Eva Orner basere dokumentaren Chasing Asylum – en amerikansk-australsk samproduksjon – på opptak tatt i hemmelighet i leirene, kjapt filmet og svært fragmenterte. Ansiktene til vitnene, flyktninger såvel som de ansatte i leirene er ofte skjult – for å beskytte dem. Alle forteller om utbredt selvskadingen blant flyktningene – alt fra kutt til selvmordsforsøk ved forgiftning eller henging.

Ignorerte verdenssamfunnet. Strategien som ble benyttet av den australske regjeringen for at flyktningene ikke skulle søke tilflukt i Australia, var å skape et skrekkbilde av interneringsforholdene. Samtidig prøvde de å skjule de barbariske tilstandene for landets egne medier, for ikke å risikere noen form for innblanding eller spørsmål. Denne strategien var en suksess, og strømmen av båtflyktninger til Australia stoppet opp. Imidlertid strandet om lag 10 000 asylsøkere i den indonesiske byen Cisarua, ifølge UNHCR.

Australia ignorerte beskyldningene om brudd på Den internasjonale menneskerettighetserklæringen og andre internasjonale traktater, deriblant Flyktningkonvensjonen av 1951, og investerte 12 milliarder australske dollar årlig til driften av interneringsleirene på Manus og Nauru. Flyktningene var fanget, uten tilgang til grunnleggende bekvemmeligheter, ingen skolegang for barna, og ingen beskyttelse mot de skadelige forholdene som var et resultat av at de var buret inne som dyr.

Orner ble truet og anklaget for å ha undertegnet falske erklæringer om begåtte ugjerninger, men hun holdt ut, og snakket med et lite antall flyktninger og ansatte som var villige til å avsløre enda flere grusomheter. En av dem er dr. Peter Young, som er leder for den psykiske helsetjenesten i interneringsleirene.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.