Holberg-debatten: Vesentlige usannheter og uvesentlige sannheter

Hvorfor reagerer vanlige journalister så sterkt på mediekritikk av den typen Assange og Pilger bringer til torgs? Dagbladet og Bergens Tidende var raskt ute med å kalle de to «konspiratoriske».

Øivind Nygård
Nygård er har en mastergrad i nordisk språk og litteratur.

At trumpingen er den nye hitlingen, er for lengst et etablert faktum. For ikke lenge siden lot Dagbladets Marie Simonsen Kjetil Rolness få gjennomgå på Facebook fordi han – hold dere fast – hadde kalt mainstream-media for mainstream-media! Å gjøre slikt «er jo trumpsk». Dermed bør det ikke komme som noen overraskelse at Inger Merete Hobbelstad fra samme avis hevder at Julian Assange og John Pilger under årets Holberg-debatt «forkynte et konspiratorisk syn på mediene som likner Donald Trumps», eller at kommentator i Bergens Tidende Eirin Eikefjord i sin omtale av debatten karakteriserer Assange som «Trump-aktig». For ikke bare ble begrepet mainstream-media brukt i debatten. Det bildet Assange og Pilger tegnet av media var heller ikke særlig flatterende, for å si det forsiktig. Er det noe media misliker, er det mediekritikk. Og dette var ikke vanlig mediekritikk. Det var fundamentalkritikk.

(Se også NY TIDs undersøkelse av saken.)

Saken er åpen for Ny Tids abonnenter. Logg inn i toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Kommentarer
DEL