Holberg-debatten: Vesentlige usannheter og uvesentlige sannheter

Hvorfor reagerer vanlige journalister så sterkt på mediekritikk av den typen Assange og Pilger bringer til torgs? Dagbladet og Bergens Tidende var raskt ute med å kalle de to «konspiratoriske».

Øivind Nygård
Nygård er har en mastergrad i nordisk språk og litteratur.
Email: xxx@nytid.no
Publisert: 27.12.2017

At trumpingen er den nye hitlingen, er for lengst et etablert faktum. For ikke lenge siden lot Dagbladets Marie Simonsen Kjetil Rolness få gjennomgå på Facebook fordi han – hold dere fast – hadde kalt mainstream-media for mainstream-media! Å gjøre slikt «er jo trumpsk». Dermed bør det ikke komme som noen overraskelse at Inger Merete Hobbelstad fra samme avis hevder at Julian Assange og John Pilger under årets Holberg-debatt «forkynte et konspiratorisk syn på mediene som likner Donald Trumps», eller at kommentator i Bergens Tidende Eirin Eikefjord i sin omtale av debatten karakteriserer Assange som «Trump-aktig». For ikke bare ble begrepet mainstream-media brukt i debatten. Det bildet Assange og Pilger tegnet av media var heller ikke særlig flatterende, for å si det forsiktig. Er det noe media misliker, er det mediekritikk. Og dette var ikke vanlig mediekritikk. Det var fundamentalkritikk.

(Se også NY TIDs undersøkelse av saken.)

Betydelig nyanseforskjell. Temaet for årets Holberg-debatt var «Propaganda, Facts and fake news». Tre prominente gjester var invitert for å diskutere spørsmålet: «Is there an escalating war of information that is threatening our democracy and our ability to make informed decisions?» Hvis man vil ha en karikatur av debatten som på pussig vis reflekterer debattens tema, er både Hobbelstads og Eikefjords artikler ypperlige kilder.

Det vi ikke ser, kan vi ikke diskutere, og det vi ikke kan diskutere, kan vi ikke forandre.

Begge gjengir debatten i korte, tabloide setninger som minner om Trump. «Nyheter har alltid vært falske» er et eksempel begge bruker på de drøye påstandene publikum fikk høre. «Det har alltid vært falske nyheter» er min oversettelse av det samme utsagnet. Djevelen ligger i detaljene. Den første setningen fremstår absurd, den siste bør være en ganske ukontroversiell påstand. «Konspirasjonsteorier» heter det videre hos Eikefjord, mens «konspiratorisk» er Hobbelstads karakteristikk. Man skulle nesten tro de hadde kikket hverandre over skulderen. Eikefjord overgår imidlertid sin artsfelle med påstanden om at Assange «fremstilte journalister som mordere». I virkeligheten påpekte han en sammenheng mellom medieinvolvering, krigshandlinger og tapstall. Og slik kunne jeg ha fortsatt. Med omtrentlige gjengivelser tatt ut av sammenhengen tegner både Eikefjord og Hobbelstad et grunnleggende falskt bilde av hva som faktisk ble formidlet. Dette er ikke fake news, men «fake journalism» – for å låne et uttrykk fra Pilger.


… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Gratis prøve
Kommentarer