Hjertets dans

Jeg skal innrømme at overskriften ser litt svulstig ut når jeg ser den svart på hvitt. Heldigvis er ikke uttrykket mitt, men noe jeg snappet opp i et familieselskap ganske nylig. En fjern slektning hadde gjennomlevd et hjerteinfarkt, og hjertelegen hans hadde i etterkant forklart ham om hjerterytmens variabilitet, den såkalte HRV (heart rate variability). […]

Næss er lege og filosof. Fast kommentator i Ny Tid.
Email: torekierulfnaess@hotmail.com
Publisert: 12.05.2015

Jeg skal innrømme at overskriften ser litt svulstig ut når jeg ser den svart på hvitt. Heldigvis er ikke uttrykket mitt, men noe jeg snappet opp i et familieselskap ganske nylig. En fjern slektning hadde gjennomlevd et hjerteinfarkt, og hjertelegen hans hadde i etterkant forklart ham om hjerterytmens variabilitet, den såkalte HRV (heart rate variability). Ettersom jeg har kommet såpass langt i medisinstudiet nå, har folk nå begynt å betro seg til meg om sine plager på privaten. Hvis jeg skriver om det de betror meg her i denne spalten, kan det kanskje ha en viss avskrekkende effekt.

Puls. Jeg har fått beskjed fra Truls Lie om at jeg skal forsøke å knytte hver spalte til noe aktuelt – dette var bestillingen da jeg i utgangspunktet fikk denne jobben. Jeg må innrømme at dette ikke alltid er så lett i en travel hverdag. Medisinstudiet krever sitt, og i tillegg kommer familie, unger og tilløp til et sosialt liv. Pluss en del sære interesser. Fristelsen til å dra en Tommy Olsson – det vil si å skrive om meg selv eller hva jeg tilfeldigvis er interessert i for øyeblikket – blir dermed påtrengende. Gjennom denne prosessen har jeg også endelig knekt koden tilknyttet Olssons skribentgjerning: Grunnen til at han skriver som han skriver, er rett og slett at research tar tid. Det er imidlertid grenser for hvor langt man kan terge en leser. Som den gode samtidskunstneren Olsson er, forsøker han konsekvent å sprenge denne grensen. I hver tekst.

Helse er jo evig aktuelt. På sett og vis illustrerer min slektnings historie et slags tegn i tiden, kanskje flere. Hjertelegen hadde nemlig forklart ham at hjertet ikke skal slå helt regelmessig, men at det skal utføre en form for dans. De fleste som har lekt seg litt med en pulsklokke har kanskje fått erfare dette, at pulsen ikke står stille, men at den beveger seg. Om man har en hvilepuls på 60, vil ikke tallet på displayet vise 60 jevnt, men snart være nede i 56, snart oppe i 64. Pulsen utfører faktisk en form for bølgebevegelse. I tillegg kan man leke seg med å se hva som skjer når man puster inn og ut, nemlig at pulsen synker og stiger synkront med ut- og innpust. Hvis man er frisk og uredd, vel og merke. Dersom pulsen slår som en metronom, er man høyst sannsynlig død, eller i det minste utstyrt med pacemaker. Hvis man har hatt hjerteinfarkt, er sjansen for et langt og godt videre liv vesentlig høyere hvis hjerterytmens variabilitet er stor, og …

Kjære leser. Du har lest over 6 artikler denne måneden. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?

Abonnement halvår kr 450

Legg igjen et innlegg

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.