Hjernen er ikke alene

Siri Hustvedt: A Woman Loooking at Men Looking at Women. Sceptre

Siri Hustvedt går til et feministisk forsvar for mykere metaforer i vitenskapen.

Birgitte Bjornoy

A Woman Loooking at Men Looking at Women

Siri Hustvedt

Sceptre

«What seems lucid when it is articulated can actually be murky when it is closely examined.»

Siri Hustvedt

I sin femte essaysamling – den største og kanskje mest ambisiøse hittil – går Siri Hustvedt inn i det filosofiske grunnlagsproblemet «hva er bevissthet?» med hud og hår. Den døde metaforen er passende her, fordi hun tilskriver det kroppslige en mye større betydning enn sine hovedmotstandere. De hun er sterkt uenig med er representert ved blant andre de populærvitenskapelige og populære forfatterne Richard Dawkins og Steven Pinker. Hun mener deres overdrevent selvsikre titler som How the Mind Works og The Selfish Gene er både villedende og ideologisk problematiske.

Ironisk tittelvalg. Hvis bevissthet er et sentralt tema for essaysamlingen, hvorfor heter den da A Woman Looking at Men Looking at Women? Det lurer jeg virkelig på. Hvorfor har forlaget valgt å bruke et essay på 15 sider som tittel, når det mest imponerende og substansielle bidraget er en tekst på rundt 200 sider med en gjennomgang av bevissthetsforskning fra Descartes til i dag? Ironisk nok forsterker dette Hustvedts feministiske poeng om at kvinner ikke blir tatt seriøst nok i en debatt preget av såkalt «hard» naturvitenskapelig forskning, for kvinner forbindes fortsatt med det «myke». Jeg skulle ønske forlaget hadde gitt ut de feministiske essayene og de mer naturvitenskapelig orienterte hver for seg, og at de hadde brukt tittelen på det lange essayet – «The Delusions of Certainty» – på den sistnevnte samlingen. Den kunne gjerne også hatt undertittelen «Why the Brain is Not a Computer» og på den måten vakt oppmerksomheten til Pinker- og Dawkins-fansen som, og dette har jeg observert etter mange år i bransjen, sjelden trekkes mot feminismehylla i bokhandelen.

Computerteori. Det er en utbredt oppfatning at hjernen fungerer som en computer, som i løpet av overskuelig fremtid kan lages smartere enn mennesket, bare den gis nok informasjon. Hustvedt mener at «real biological systems are not rational agents that take inputs, compute logically and produce outputs» og at den populære computer-metaforen uelegant hopper over et filosofisk problem som fortsatt ikke er løst. Dette problemet kalles kropp/sinn-problemet og handler om at vi ennå ikke vet hva bevissthet er og dermed ikke vet hva som er laget av fysiske komponenter, og hva det eventuelt ikke-fysiske består i. Likevel har CTM-teorien (The Computational Theory of Mind) fått et trygt fotfeste i populærvitenskapen, og de mange motstemmene, deriblant Hustvedts, vinner ikke frem.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.