Hjerneforskningen møter ikke mennesket som tenkende vesen


Moderne hjerneforskning har i dag en utvilsom ledestjernerolle i nyere vitenskap og forskningspolitikk. Markus Gabriel setter et stort spørsmålstegn ved denne statusen og posisjonen, og viser at det er intet mindre enn vår frihet som står på spill.

Ohrem er skribent for Ny Tid.
Email: sigurdoh@vfk.no
Publisert: 2018-05-02
I Am Not a Brain
Forfatter: Markus Gabriel
Polity Press, USA/Storbritannia

Spørsmålet om forholdet mellom sinnet og hjernen – sjel–kropp-problemet – kan i moderne tid spores tilbake til Descartes, og går egentlig helt tilbake til de gamle grekerne. Temaet med diverse avleggere har i samtiden fått en fornyet aktualitet, knyttet til både utviklingen av ny teknologi og nye ideologier sprunget ut av fremskritt innen naturvitenskapen.

Moderne hjerneforskning har fått en påfallende ledestjernerolle, som honnørord, som forbilledlig virksomhet og som metafysisk grunnlag for tilsynelatende all annen vitenskapsdiskurs. Dette er problematisk og har alvorlige konsekvenser, som jeg vil drøfte i et ideologikritisk perspektiv ved å ta for meg hovedtankene i den tyske filosofen Gabriels aktuelle bok.

Markus Gabriel utga i 2017 sin opprinnelige Ich ist nicht Gehirn på engelsk under tittelen I Am Not a Brain. Boken er trygt forankret i en kritisk sinnsfilosofisk (bevissthetsfilosofisk) tradisjon. Tittelen gir oss en forsmak på en identitetsproblematikk som er sentral i boken, men som er for spissfindig til å gås i dybden på her. Filosofiboken handler nemlig mye om hva det betyr at noe er noe annet. Er jeg og hjernen min ett og det samme? Er sinnet hjernen? Er bevisstheten et dataprogram? Slike spørsmål kan stilles i det uendelige, og blir i boken alle besvart med et nei. Hverken jeget, bevisstheten, sinnet eller selvet er identisk med noe annet enn seg selv – noe som både tåkelegges og misforstås av de såkalte nevroreduksjonistene, ifølge Gabriel.

Nevro-reduksjonismen prediker at selvet er hjernen. Gabriel mener selvet ikke er identisk med hjernen, og dermed knyttet til menneskets frihet.

[ihc-hide-content ihc_mb_type=”show” ihc_mb_who=”1,2,4,7,9,10,11,12,13″ ihc_mb_template=”1″ ]

Hjernens tiår. Gabriel kritiserer, med stor kraft, ulike utgaver av «hjerne-reduksjonisme». Nevroreduksjonisme med den akkompagnerende ideologien nevrofetisjisme, prediker at selvet er hjernen. Følgelig kan virkelig kunnskap og dyp forståelse av selvet, bevisstheten, viljen og sinnet bare nås gjennom studiet av hjernen via hjerneforskning primært paret med evolusjonsbiologi. Gabriels syn er selvsagt det motsatte – selvet er ikke hjernen. Og det har den viktige konsekvens at vi er frie vesener, hvilket innebærer at selvet ikke kan gripes ut fra en enkeltstående teori eller omfattes av en ideologi. Gabriels korstog mot nevrofetisjismen er samtidig en protestmarsj i …

Abonnement halvår kr 450

Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)