Hjemfallsutvalgets juridiske fikenblad

Plutselig ble alt vi har ment om hjemfall og EØS feil. Hele flertallssynet i Hjemfallsutvalgets innstilling er basert på synspunktene til førsteamanuensis Olav Kolstad ved Universitetet i Oslo. Det er hans synspunkter som skal gjøre det «riktig» etter EU-juss å selge norske kraftverk til utlendinger.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

«Statens rett til hjemfall berøres ikke av EØS-avtalen,» heter det i stortingsproposisjon nr 100, 1991-92 om norsk EØS-medlemskap, men det var før Olav Kolstad.

«Et EU-medlemskap innebærer ingen endring for kraftsektoren,» står det i stortingsmelding nr 40, 1993-94. Om medlemskap i Den europeiske union. Dessuten: «Ved inngåelse av EØS-avtalen utvidet myndighetene den nasjonale styring og kontroll med kraftressursene. … Uansett krever kjøp av kraftverk konsesjon, og ved konsesjonstidens utløp hjemfaller kraftverket vederlagsfritt til staten.»

Men det gjør ikke inntrykk på Kolstad at han er alene med sin nyervervede juridiske forståelse. Heller ikke at:

«Når det gjelder vannkraftsektoren, kan dagens ressursforvaltning og konsesjonspolitikk stort sett opprettholdes…Det er et grunnprinsipp i EU at ressursforvaltningen er en nasjonal sak som tilligger offentlige myndigheter. Det sterke offentlige eierskapet i vannkraftsektoren er forenlig med EØS-avtalen, og det samme gjelder reglene om forkjøpsrett, konsesjon og hjemfallsrett,» står det like tydelig og med tilslutning fra Olje- og energidepartementet og Energibedriftenes Landsforbund (EBL) i NOU 1994: 12 Om ny vannressurslov.

Heller ikke i 2001 hadde noen «oppdaget» at Stortinget, sittende regjeringer og norske myndigheter hadde hatt feil hele tida: «..Forvaltningen av naturressurrsene faller utenfor EØS-avtalens område» (vår oversetting) het det i et brev fra Olje- og energidepartementet til EØS-overvåkingsorganet ESA 28. november 2001.

Helt siden EØS-avtalen ble undertegnet i 1992, har staten hardnakket vært overbevist om at hjemfallsretten – statens rett til å overta vederlagsfritt private kraftverk etter 60 år – ikke er berørt av EØS-avtalen. Det har Stortinget også hatt god grunn til ettersom EØS-avtalen artikkel 125 fastslår at » Denne avtale skal ikke på noen måte berøre avtalepartenes regler om eiendomsretten.»

Det er derfor diplomatisk sagt oppsiktsvekkende at flertallet uten nærmere etterprøving begrunner sitt syn med den motsatte forståelse av EØS-retten, slik utvalgets EØS-utreder har kommet fram til.

Baserer sitt syn på de nye EØS-synspunktene

Det er ikke bare oppsiktsvekkende at Hjemfallsutvalgets flertall med tilslutning fra EBLs representanter, Olje- og energidepartementets og Samarbeidande kraftfylkes ene representant baserer sitt syn på eneste jurists utredning. Det er også påfallende at alle jurister gjennom 12 år med ett har tatt feil mens en hittil ukjent jusstjerne fra Universitet i Oslo skal få slippe til og snu opp ned på all jussen på området med en enkelt utredning. Han snur ikke bare opp ned på rettsoppfatningene om EØS og hjemfall, men hundre års norsk rett og regler for eierskap av kraftverkene går i søppelbøtta samtidig.

All tidligere juss satt til side

På bakgrunn av Kolstads nye juridiske innsikt som setter all tidligere juss på området til side, legger flertallet bort nærmere 90 års lovfestete regler og vil legge til rette for at utenlandsk kapital skal kjøpe seg inn i norske kraftverk. Siden 1917 har ikke utlendinger hatt anledning til å eie kraftverk i Norge. Men nå har EU bestemt at norske regler ikke gjelder – og Kolstad er den første juristen som forklarer oss det.

Norges standpunkt har alltid vært at konsesjonsreglene og hjemfallsreglene dreier seg om forvaltningen av norske naturressurser og eiendomsretten til vannkraftressursene. Derfor faller de utenfor EØS-reglene. Dette synet ble presentert for Stortinget før EØS-avtalen ble godkjent.

Hjemfallsutvalget ble i mandatet for utvalget bedt om å se på det rettslige rammeverket, blant annet «Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.»

EØS-juss som bestilt?

Hjemfallsutvalget var ikke sammensatt med kompetanse til å avklare kompliserte EØS-rettslige problemstillinger. En hittil ukjent amanuensis har imidlertid gitt utvalget alle de konklusjonene om EØS-rett som skulle til for å fjerne alle regler som hindrer at utenlandske kraftgiganter sikrer seg norske kraftverk. På alle punkter som gjelder forholdet mellom norsk rett og EØS-avtalen, har han kommet til andre konklusjoner enn den norske stat.

Utvalgets mindretall mener at det er skapt en «uholdbar situasjon» i forholdet mellom norsk rett på vannkraftsektoren og EØS-avtalen. «Det er …uvisst hvilke innskrenkninger i handlefriheten EØS-avtalen krever. Uten en avklaring av dette vil ikke Norge ha et tilfredsstillende grunnlag for å ta stilling til den fremtidige innretningen av hjemfallsordningen.» skriver utvalgets mindretall og fortsetter. «Vårt handlingsrom» kan «variere betydelig, avhengig av om det er statens syn som legges til grunn eller utvalgets EØS-utreder.

Forslaget til ny og uthulet hjemfallsmodell som er fremmet av de statlige representantene i utvalget, og forslaget som sikrer utlendinger evig eiendomsrett til en tredel av et kraftverk når de først har fått kloa i det, bygger begge på EØS-utrederens nye juss.

Fra Aps til NHOs standpunkt på ny EØS-juss

Tidligere fylkesordfører i Nord-Trøndelag, Merthe Storødegård (Ap), som representerer Samarbeidande kraftfylke – organisasjonen for fylkeskommunale, offentlige eiere av kraftverk – bruker EØS-utrederens banebrytende synspunkter for alt de er verdt og bryter med alt det Ap og de offentlige kraftverkseierne i Samarbeidande kraftfylke alltid har ment. Men synspunktene hun har stilt seg bak i Hjemfallsutvalget er helt i tråd med hennes nye arbeidsgiver, NHO:

«Utvalgsmedlem Storødegård vil bemerke at EØS/ESA-problematikken framstår som den reelle begrunnelsen for å endre på hjemfallsinstituttet, og har lagt dette til grunn for sitt arbeid i utvalget. Ser man bort fra Norges (eventuelle) folkerettslige forpliktelser i så måte, taler de beste grunner for i det vesentlige å bevare dagens hjemfallsordning.»

Den observante leseren ser kanskje at hun garderer seg ved å sette «eventuelle» i klamme foran «folkesrettslige forpliktelser.» Innerst inne tror hun kanskje likevel ikke på EØS-utrederen?

Trenger forhandlinger med ESA

Istedenfor å klarlegge det politiske handlingsrommet i forhold til EØS-avtalen, har utvalgets flertall med en utredning gitt avkall på alle våre interesser på området. Nå er det behov for forhandlinger med de norske dommerne i ESA i Brussel for å avklare hva de egentlig mener.

Når det er klarlagt, kan vi utforme hjemfallsregler som sikrer at verdiskapningen i norske kraftverk kommer folket til gode gjennom offentlig eierskap, slik det har gjort i det foregående hundre år. Dersom Stortinget følger opp utvalgets flertall, vil det bli tolket som at norske myndigheter aksepterer alt det ESA og EU måtte mene på området. Da vil vi for alvor være satt sjakkmatt dersom en sak skulle havne i EUs rettssystem.

På www.kraftnytt.no på Hjemfall eller bortfall kan du bl.a. lese Peter Ørebechs grundige artikkel «Hva sier egentlig EØS om hjemfall? – Om EØS-avtalen artikkel 125» hvor han avviser de juridiske konklusjonene om hjemfall og EØS som Hjemfallsutvalgets innstilling bygger på.

Kjell Rønningsbakk er redaktør i KraftNytt.no

---
DEL

Legg igjen et svar