Hjelp til Afrika

Norges foreløpige bidrag på 1,1 milliarder til de flomrammede i Sørøst-Asia er et formidabelt og riktig håndslag til de hundretusener – ja, millioner – av mennesker som er rammet, og plasserer Norge i første rekke av giverland. Til sammenlikning kan nevnes at USA, med sine nær 300 millioner innbyggere, har bidratt med det dobbelte – […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Norges foreløpige bidrag på 1,1 milliarder til de flomrammede i Sørøst-Asia er et formidabelt og riktig håndslag til de hundretusener – ja, millioner – av mennesker som er rammet, og plasserer Norge i første rekke av giverland. Til sammenlikning kan nevnes at USA, med sine nær 300 millioner innbyggere, har bidratt med det dobbelte – også det et stort bidrag – mens verdens samlede donasjoner til de flomrammede i begynnelsen av denne uka var på 12 milliarder kroner. Norges bidrag utgjør dermed i underkant av ti prosent av hjelpen som så langt er gitt.

Mange har allerede påpekt at det bare skulle mangle om ikke Norge, som har fått en enorm oljeforme i fanget, gikk i front for å bidra både til nødhjelpsarbeidet og til gjenoppbyggingen i katastrofeområdene. Derfor er det vårt håp at regjeringen og Stortinget om nødvendig øker bevilgningene ytterligere, og at det norske folk også gir sine bidrag via frivillige organisasjoner.

Det er imidlertid verdt å merke seg at de 12 milliarder som så langt er lovet for å hjelpe omlag fem millioner flomrammede, overstiger de beløpene FN klarte å samle inn i hele 2004. Ifølge NTB har FN anslått at de trenger 1,2 milliarder kroner mindre enn hva som nå er lovet til de flomrammede for å redde de 26 millioner ofrene for glemte katastrofer. Det er på denne bakgrunnen FNs generalsekretær Kofi Annan og FNs nødhjelpskoordinator Jan Egeland finner det påkrevet å understreke hvor vanskelig det er å finne økonomisk støtte til å hjelpe ofrene for glemte katastrofer – særlig når disse rammer Afrika.

Afrika lider ikke bare under en rekke glemte katastrofer, men enda mer under å være et glemt og ignorert kontinent. Nødhjelpsbehovene i krigsområder og sultrammede områder er enorme – behovene for omfattende, virksom utviklingshjelp enda større. Når norsk og vestlig bistand tidvis har fått rykte på seg for å ikke virke, kan det tenkes årsaken er at den rett og slett ikke monner.

Til tross vår enorme oljeformue kan ikke Norge ta hele verdens lidelser på sine skuldre. Men på samme måte som vi tror at Norges store bidrag til de flomrammede i Sørøst-Asia virker som forbilde for resten av den rike verden, og således bidrar til at flere gir mer, er vi ganske sikre på at Norge kunne gå foran i arbeidet for å hjelpe Afrika ut av den nøden som preger deler av kontinentet.

Men det et forutsetter en mangedobling av bistanden til Afrika som gjør oss selv flaue over hva vi før ga, og som gjør andre land flaue over hva de gir. Å øke bistanden til Afrika dramatisk vil kunne utløse mer bistand fra andre land, og det bidrar til en bedre fungerende og tryggere verden – som også lille Norge er en del av.

---
DEL

Legg igjen et svar