Abonnement 790/år eller 190/kvartal

Hiv ut hiv-paragrafen

Etter denne ukas aids-dag er det på tide å glede seg over framgangen i Afrika. Og på tide på slutt på hiv-paragrafen i Norge.

Send din reaksjon til: debatt@nytid.no

www.twitter.com/DagHerbjornsrud

LEDER I NY TID 03.12.2010: Kampanje. «Jeg vet ikke så mye om hiv og aids fra fra før. Jeg forbinder det mest med u-land.»

Det uttalte Thomas Albertsen Dahlen (19), fra NRKs populære seksualprogram «Trekant», til VG på verdens aidsdag. Altså onsdag 1. desember. Dahlen skal sammen med sin medprogramledere fronte en ny kampanje mot hiv og aids.

Og det kan trenges, slik Dahlens egne uttalelser tyder på. Verdens helseorganisasjon (WHO) regner nemlig jordas hiv-infeksjon for å være pandemisk. Omtrent 50 millioner mennesker er smittet, de siste 30 årene har mer enn 25 millioner utviklet aids og avgått med døden.

Også her i Norge er sykdommen alvorlig nok. Så langt i år er det meldt inn over 200 nye hiv-tilfeller i landet, viser tall som Folkehelseinstituttet la fram onsdag. Det er ikke slik at hiv «kun» er for homofile, altså en minoritetssykdom. Omtrent 50 nye tilfeller i året kommer blant heterofile, 30 færre enn for homofile menn. Omtrent 4000 nordmenn lever med hiv i dag.

I utgangspunktet kan det likevel være lett å forbinde hiv og aids med «u-land», slik Dahlen gjør, underforstått da med Afrika. Og med tanke på at nesten 60 prosent av de hivsmittede lever i Afrika sør for Sahara, så er det lett å la sykdommen forbli et «afrikansk problem» globalt sett, slik det fort blir et «homofilt problem» her hjemme.

Egen Afrika-hivtype

Men disse tallene hindrer oss raskt i å få en dypere innsikt i «hvorfor» hivsmitten er utbredt slik den er. For det første er det slik at hiv-smittede både i India og i det sørlige Afrika er smittet av hiv-type C, en av de ti hiv-mutasjonene som finnes. I USA og Europa strir man derimot nesten utelukkende med type B, og det er der forskningsmilliardene er blitt pumpet inn. Men som Ny Tid omtalte 22. oktober, går indiske og sørafrikanske forskere nå sammen om et forskningsprosjekt for å finne antistoffer mot denne afrikanske og indiske hiv-typen, slik man har gjort i de rikeste landene med B-typen.

For ny forskning, som onsdag ble presentert på St. Johns Medical College i Bangalore, India, viser at type B nettopp er en mutasjon som sprer seg lettere blant homofile. Mens type C, som preger India og Sør-Afrika, er en form som smitter langt mer hos heterofile. «De fleste forskere innser nå at den behandlingen som virker mot én subtype av hiv, ikke vil være effektiv mot en annen,» uttalte sjefsforsker Ujjwal Neogi ved St. Johns.

De første hiv-formene i India dukket nemlig opp allerede i 1956, viser det seg nå. Det ligger ofte en indirekte moralsk fordømmelse av promiskuøse afrikanere og vaker når nordmenn flest snakker om «alle de heterofile afrikanerne», eller alle vestlige homofile, som er hiv-smittet. Men de statistiske forskjellene kan altså ha rent medisinske årsaker.

Og så er det behandlingen for de smittede, ikke minst, som påvirker hyppigheten av aidsdødsfall. Da er det gledelig å rapportere at det går framover også på dette området i Afrika sør for Sahara. I Rwanda har for eksempel smitten fra mor til barn sunket fra 11 prosent i 2004 til 2,7 ved inngangen til dette året. Og 72 prosent av rwandiske hiv-barn får nå behandling, mot kun 10 prosent i 2005.

Norges paragraf 155

Det samme ser generalsekretær Kjersti Fløgstad, generalsekretær i FNs barnefond (UNICEF), etter en reise rundt i en afrikanske rekke land. I Mosambik tester nå over 80 prosent av kvinnene seg. UNICEF mener at en hiv-fri generasjon er mulig innen få år. Hvis vi bare tror og satser på det.

Vi kan ta noen skritt hjemme også. Paragraf 155 i den norske straffeloven innebærer at hiv-smittede kan få inntil tre års fengsel for uaktsomt å utsette andre for smittfare. Røde Kors Ungdom-leder Knut Sverre tok denne uka til orde for å fjerne den såkalte hiv-paragrafen fra straffeloven, siden den fører til stigmatisering og virker mot sin hensikt.

Det virker som et fornuftig tiltak. Hiv ut hiv-paragrafen.

Dag Herbjørnsrud
Dag Herbjørnsrud
Tidligere redaktør i NY TID. Nå leder av Senter for global og komparativ idéhistorie.

Du vil kanskje også like