Historisk valg i Kosovo


Lørdag 17 november går de første demokratiske parlamentsvalgene i Kosovos historie av stabelen. En stor del politisk makt vil bli overført fra FN-administrasjonen til selvstyremyndighetene, men spørsmålet om Kosovos endelige status vil fremdeles være fraværende fra dagsordenen - i hvert fall for det internasjonale samfunn.

Email: redaksjon@nytid.no
Publisert: 2001-11-15

Etter elleve ukers bomberegn fra NATO våren 1999, ble Milosevic-regimet tvunget til å trekke sine styrker ut av Kosovo. Det internasjonale samfunn sto omtrent overfor samme utfordring som i Afghanistan nå: hvordan finne en politisk løsning og fylle det administrative tomrommet etter Milosevic-regimet i Kosovo. Kosovo ble etterlatt i ruiner og i anarkiske tilstander med nesten hele sin (albanske) befolkning på flukt.

I tråd med Sikkerhetsrådets resolusjon 1244 ble over 40 000 NATO-ledede fredsbevarende styrker (KFOR) sendt inn med ansvar for sikkerheten, mens FN sendte tusenvis av internasjonale byråkrater for å styre provinsen og etablere midlertidige selvstyremyndigheter i påvente av en sluttavtale. Dette gjorde det mulig for over en halv million kosovoalbanske flyktninger å komme rask tilbake og delta, med hjelp fra internasjonale organisasjoner, i den enorme gjenoppbyggingsprosessen.

Mange mente at FN påtok seg en for ambisiøs oppgave, noen kalte det en “mission imposible”, ikke minst etter at den kosovoalbanske frigjøringshæren UCK hadde vært raskere ute med å etablere sin administrasjon i vakuumet etter serbernes tilbaketrekning. Etter hvert ga UCK fra seg både våpnene og makten til NATO og FN. Med besvær etablerte FN-administrasjonen UNMIK sammen med lokale politiske krefter felles konsultative institusjoner og et sivilt forsvarkorps (KPC) med hovedvekt på tidligere UCK-soldater.

boikott av lokalvalgene

Etter krigen ble situasjonen snudd opp ned og KFORs hovedarbeidsoppgave ble å beskytte de gjenværende serbere mot kosovoalbanske hevnaksjoner. Over halvparten av serberne flyktet allerede i 1999 til Serbia sammen med serbiske regjerings- og paramilitære styrker. De rundt 100 000 som er igjen har konsentrert seg i enklaver beskyttet av KFOR – de fleste i Nord-Kosovo. Kosovo-serberne boikottet lokalvalgene i oktober på bakgrunn av misnøye med sin sikkerhetssituasjon, og det er usikkert om de deltar denne gangen.

Valgene ble mulige først etter at FNs utsending og UNMIKs leder, dansken Hans Hækkerup, fikk partene til å bli enige om en Grunnlovsramme som skulle legge grunnlaget for valgene og definere mandatet til selvstyreinstitusjonene. I henhold til grunnlovrammen vil UNMIK fortsatt ha myndighet over en del viktige institusjoner, som for eksempel Kosovos polititjeneste, Kosovos forsvarskorps (KPC), utenrikspolitikk, pengepolitikk, toll, administrering av offentlig eiendom, den …

Abonnement halvår kr 450


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)