Historisk tålmodighet


MISTILLIT: Manuel Castells tegner et bilde av dagens demokratiske forfall som er like gjenkjennelig som det er dystert.

Filosof. Fast litteraturkritiker i Ny Tid. Oversetter.
Email: andersdunker.contact@gmail.com
Publisert: 2019-05-19
        Rupture – The Crisis in Liberal Democracy
Forfatter: Manuel Castells
Polity Press, USA

«Det var en gang et demokrati» er tittelet på åpningskapittelet i Manuel Castells bok, og den er virkelig som et mørkt eventyr – en slags politisk versjon av brødrene Grimms fortellinger, der det er like sannsynlig at grusomme og skumle krefter kan gå av med seieren som at de forskremte små heltene gjør det.

Rupture er likevel langt fra å være en kulturkritisk skisse eller en politisk klagesang. Nøkternt og presist går Castells gjennom ulike deler av den vestlige verden der liberale demokratier har rådet de siste 75 årene. I land etter land og område for område viser han hvordan de politiske institusjonene rakner. Dette understøttes av statistisk materiale som ligger på bokens hjemmeside hos Polity Press. Som sosiolog og kommunikasjonsteoretiker er Castells empirisk orientert. Han leverer presise forklaringer på den politiske krisen vi har gjennomgått det siste tiåret – uten å la seg forstyrre synderlig av å lete etter løsninger eller syndebukker.

Problemene er enkeltaktører som vår tids populistiske ledere på den ene siden og terroristorganisasjoner på den andre, men også vagere politiske stemninger av kynisme, desillusjon, frykt og raseri. Likevel ligger Castells styrke i at han klarsynt insisterer på at problemene stammer fra strukturelle endringer. Dypere forandring og forvirring kommer fra nettverkssamfunnet og globaliseringen – og enkeltstater og enkeltmennesker. Her ligger det opprinnelige bruddet – the Rupture – resten er konsekvenser, mottiltak, reaksjoner.

Systematisk forstyrrelse

Med sin trilogi om nettverkssamfunnet – skrevet i 1990-årene – er Castells en pioner. Når stater og enkeltmennesker veves inn i globale nettverk, eksponeres de for internasjonale destabiliserende krefter. Globaliseringen fører med seg en vag trussel i en karikert og konkretisert form: terroristen. Dette er den fremmede som trenger inn i det lokale her og nå med en verdensgeografisk og verdenshistorisk agenda – og skånselløst sprer frykt og ødeleggelse. Herfra griper de som velger å se seg som ofre – sultne på mening og noe å tro på – til korstogsretorikk. Og statsledere erklærer autoritære unntakstilstander.

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)