Historisk drama

Jakten på Adolf Eichmann (Der Staat gegen Fritz Bauer) Regi: Lars Kraume. Tyskland

Sober tysk film forteller om nye sider ved jakten på nazisten Adolf Eichmann.

Kjetil Røed

Jakten på Adolf Eichmann (Der Staat gegen Fritz Bauer)

Lars Kraume. Tyskland

Rettsdramaet har lenge vært en yndet filmsjanger. I rettssalen kan aktørene støte sammen på lovens stramt regisserte scene, som legger til rette for fortettet og intimt drama. Det er noe samlende ved dramaturgien i det juridiske skuespillet hvor dommer, jury og advokater alle innehar roller som sannhetens representanter. Selve den kriminelle handlingen er tilbakelagt, nå gjenstår det å felle en dom med tilskuere og jury som vitner. Dommen skal gjerne oppfattes som en erklæring av noe sant og objektivt (selv om den naturligvis ikke alltid er det).

Dette gjelder på mange måter i virkeligheten også, for selv de mest forferdelige gjerninger er lettere å fordøye om de settes i scene som del av rettens teater.

Før domsavsigelsen. Ett av de mest kjente rettssalsdramaer fra nyere tid – og dette var ikke en fiksjon – er rettssaken mot Adolf Eichmann, som var essensiell i nazistenes utryddelsen av jøder under andre verdenskrig. Saken fant sted i Jerusalem i 1963, og var særegen av mange årsaker. Eichmann så ut som en tilsynelatende vanlig mann, duknakket, bebrillet, sjenert. Men selv om han ikke nektet for det han hadde gjort, unnskyldte han seg med at han bare hadde gjort jobben sin. Noen vil, i forlengelsen av denne byråkratiseringen av folkemord, tenke på den jødiske filosofen Hannah Arendts refleksjoner rundt rettssaken, som hun dekket for The New Yorker (jeg kommer tilbake til henne).

Det foregår et langt spill i kulissene før fakta kommer på rettens bord.

Eichmann-saken var én av mange rettssaker hvor det er viktig å huske følgende: Vel så mye av det rettslige dramaet må nødvendigvis foregå før teppet går opp i lovens teater. Bortsett fra selve ugjerningen som skal behandles er det ofte en lang etterforskning og mye spill i kulissene før fakta omsider kommer på rettens bord (om de i det hele tatt gjør det). Det er deler av en slik forhistorie vi får fortalt i den eminente filmen Jakten på Adolf Eichmann (som burde hett «Staten mot Fritz Bauer», hvilket er den tyske orignaltittelen).

Stat og borger. Når noen med (for) mye makt har nok å tape på å assosieres med rettens drama, blir store krefter satt inn for å fortelle en alternativ historie – som ikke alltid er spesielt rettferdig eller sannferdig. Heldigvis finnes det aktører som kjemper mot slike forsøk på å obstruere saksgangen. Det finnes mennesker som, på heltemodig vis, fortsetter å grave og presse helt til sannheten kommer frem. Jakten på Adolf Eichmann forteller historien til et slikt menneske. Den tyske statsadvokaten Fritz Bauer jakter på nazistiske krigsforbrytere, men saboteres av folk i statsapparatet eller næringslivet som er redde for å miste jobbene sine og havne i fengsel. Bauer er særlig interessert i å få fatt i selveste Adolf Eichmann. Stilles sjefsbyråkraten for en tysk domstol kan landet og dets befolkning begynne å bearbeide traumene fra krigen, mener advokaten.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.