Bestill vårutgaven med varslerbilaget her

Historien om Nokia

Nokia Mobile – We Were Connecting People
Regissør: Arto Koskinen
(Finland)

At Nokia-gründerne i dag jobber på vaskeri eller loffer rundt arbeidsløse i Salo, er mildt sagt oppsiktsvekkende.

Åh, så irritert og deprimert jeg blir når jeg dekker til en herlig middag, og barna spiller spill på iPhonene sine og samboeren browser nyhetsoverskriftene på sin. Sjelden tar han seg tid til å lese en artikkel i sin helhet; det er så mye annet som må sjekkes først – været, mailer, Facebook, beskjeder, og været igjen. Kanskje har det kommet en oppdatering? Kanskje blir det sol likevel? Jeg har de siste ti årene undret meg over hvilken djevel det var som oppfant denne gjenstanden, som koster flere tusen kroner, som tar så stor plass i livene våre og som alle føler er en livsnødvendighet.

Det var en gang. Nokia Mobile – We Were Connecting People er en fascinerende dokumentar som forteller historien om et lite, uskyldig radioelektronisk firma ved navn Nokia, som startet opp langt ute i de finske skoger. De skrev historie da de laget sin første «kommunikator», eller mobil, som det kom til å hete her. De trodde at dette kunne være av interesse for en tiendedel av befolkningen. Da salget tok seg opp, sa en av utviklerne: «Vi har ingen aning hvilket monster vi har sluppet løs!»

Likestilt fellesskap var grunnmuren til Nokias suksess – alle var lønnet likt, alle deltok da de fant frem til Nokia-slagordet.

Filmen går ikke videre inn i debatten om hvordan mobilen påvirker vårt samfunn. Den forteller – i et standard dokumentarspråk med mange interessante arkivklipp fra 90-tallet – hvordan et lite, finsk firma i landsbyen Salo gjennom 14 år vokser til å bli den ledende mobilprodusenten i verden.

Connecting Nokia People. «Vi skulle ha tatt patent på det arbeidsmiljøet vi skapte», sier den tidligere sjefen seriøst. Det likestilte fellesskapet var grunnmuren i Nokias suksess. Alle var lønnet likt, så lønnsrivalisering eksisterte ikke. Konkurranse de ansatte imellom besto i å komme opp med de beste prosjektene, ideene og historiene, og slik klarte de å opprettholde inspirasjonen i utviklergruppen. Da de skulle finne et slagord for Nokia, satte de opp en boks i korridoren og ba ansatte legge inn forslag. En tekniker ved navn Ove kom opp med frasen «Nokia – connecting people», men selv foretrakk han «Connecting Nokia People», fordi han følte at det var arbeidsteamet som var «connected». Ideene til mange av de tekniske nyvinningene som ble skapt, ble klekket ut i kaffepausene. «Når vi hadde et problem, gikk vi i saunaen i toppetasjen.» Herfra hadde de utsikt over skogen, et flott miljø langt bort fra kontorlokalet, et sted hvor ideene kunne flyte fritt.

- annonse -

Over og ut. Noen mener suksessen tiltrakk seg de veldig ambisiøse, slik at bedriften vokste for raskt og gjorde at det gode miljøet forsvant. Man ble redd for å miste posisjonen i markedet, og man gjorde dårlige valg – som da den ukjente Johannes Väänänen kom for 15 år siden dukket opp med en prototype av sin nye oppfinnelse, mobilen «MyOrigo» (senere kalt «MyDevice»). Den hadde tastatur på skjermen, touchscreen, swipe, spill, kalender, kamera, web – ja, alt det vi forventer av en telefon i dag. Nokia aviste prototypen etter kun to minutter: «En gimmick!» Dette var begynnelsen på slutten for suksessbedriften.

Et fatalt dårlig valg var Nokias nei til det som skulle bli den første iPhonen.

Johannes Väänänen gikk konkurs med sin MyDevice, og Steve Jobs kjøpte opp patentene hans til en rimelig pris. To år senere lanserte Jobs den første iPhonen. Resten er historie.

Margareta Hruza
Hruza er tsjekkisk/norsk filmskaper og fast filmkritiker i Ny Tid.

Gi et svar

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Journalistikk / Gravejournalist Seymour Hersh - et forbildeBlant de beste, troner den amerikanske journalisten Seymour Hersh (83). Han svertes fra både høyre og venstre flanke – men angrer ingenting.
Varsling / Regjeringen styrket ikke varslervernetRegjeringen fulgte ikke opp varslingsutvalgets forslag, verken om eget varslerombud eller egen varslingsnemnd.
Økonomi / Nordisk Socialisme – På vej mod en demokratisk økonomi (av Pelle Dragsted)Dragsted har en række forslag til hvordan lønmodtagere kan få en større del af «samfundskagen» – f.eks. ved at lukke dem ind i virksomhedernes direktionslokaler.
Fns sikkerhetsrÅd / Official Secrets (av Gavin Hood)Katharine Gun lekket informasjon om NSAs forespørsel til den britiske etterretningstjenesten GCHQ om å spionere på medlemmer av FNs sikkerhetsråd i forbindelse med den planlagte invasjonen av Irak.
3 bØger om Økologi / De Gule Veste har ordet, … (av Mads Christoffersen, …)Fra de Gule vester kom nye former for organisering innen produktions-, bolig- og forbrugsfunktioner. Og med «Degrowth», startende det med helt enkle aktioner som beskyttelse af vand, luft og jord. Og hvad med det lokale?
Samfunn / Colapso (av Carlos Taibo)Mye peker på at et definitivt sammenbrudd nærmer seg. For mange mennesker er kollapsen allerede et faktum.
Radikal chic / Postcapitalist Desire: The Final Lectures (av Mark Fisher (red.) introduksjon ved Matt Colquhoun)Skal venstresiden noen gang bli dominerende igjen, må den ifølge Mark Fisher omfavne begjærene som har vokst frem under kapitalismen, ikke bare avfeie dem. Venstresiden bør dyrke teknologi, automatisering, redusert arbeidsdag og populære estetiske uttrykk som mote.
Klima / 70/30 (av Phie Amb)Åbningsfilmen på Copenhagen DOX: de unge påvirkede politikkens klimavalg, men Ida Auken er filmens vigtigste omdrejningspunkt.
Thailand / Fighting for Virtue. Justice and Politics in Thailand (av Duncan McCargo)En magtfuld elite i Thailand – Myanmars naboland – har det seneste årti forsøgt at løse landets politiske problemer med domstolene, hvilket blot har forværret situationen. I en ny bog advarer Duncan McCargo mod «retsliggørelse».
Surrealistisk / The Seven Lives of Alejandro Jodorowsky (av Samlet og kuratert av Bernière og Nicolas Tellop)Jodorowsky er en mann full av kreativt overmot, grenseløs skapertrang og helt uten ønske eller evne til å gå på kompromiss med seg selv.
Journalistikk / «Stinkjournalistikk» mot varslereProfessor Gisle Selnes skriver at Harald Stanghelles kronikk i Aftenposten 23. februar 2020 «ser ut som en støtteerklæring, [men] ligger som en ramme rundt det forterpede angrepet på Assange». Han har rett. Men har Aftenposten alltid hatt dette forholdet til varslere, som for eksempel i tilfellet Edward Snowden?
Om Assange, tortur og straffNils Melzer, FNs spesialrapportør om tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling og straff, sier følgende om Assange:
- Advertisement -

Du vil kanskje også likeRelaterte
Anbefalte