Hiroshimabombens glemte ofre

Gruvearbeiderne som hentet ut uranet brukt i bomben, fikk store stråleskader. Likevel glemmes de når ofrene hedres.

John Y. Jones
Leder for Networkers North/South og Dag Hammarskiöld-programmet. (Styreleder i Ny Tid).

Susan Williams:
Spies in the Congo. The Race for the Ore that Built the Atomic Bomb
Hurst Publishers, 2016

 

spies-in-the-congo-rgb-webLa oss begynne bakfra. Med det som aldri skjedde: På syttiårsdagen for hiroshimatragedien i 2015 var det ingen markering i den lille urangruvebyen Shinkolobwe i det sørlige Kongo, som var bombens opprinnelsessted. Ingen talte for de tusener som fødtes i familiene til gruvearbeiderne, uten armer, ben, normale hoder og med andre alvorlige kroppslige defekter. Ingen politikere beklaget Vestens storstilte tyveri av det kongolesiske uranet. Ingen satte i gang helseprosjekter for å bøte på de horrible menneskelige skadene som ennå jevnlig dukker opp i området. Nei, det fant ikke sted noen markering for å hedre hiroshimabombens første ofre: gruvearbeiderne i Shinkolobwe.

Krigens logikk. Forfatter og historiker Susan Williams vokste opp i området, i Zambia rett sør for Katanga i Kongo. Hun kjenner kildene. De siste årene har hun fått tilgang til arkiver og intervjuet personer som bidrar med unik kunnskap. Britisk kolonial tradisjon har hindret god arkiv- og dokumenttilgang. Delvis fordi ting aldri ble dokumentert, delvis fordi materialet er ødelagt og delvis fordi dokumentene er flyttet til utilgjengelige «ikke-arkiv-arkiver,» lukket til evig tid. Britene har en egen forkjærlighet for bruk av «rikets-sikkerhet-stempelet» også på ting som ligger flere hundre år tilbake i tid. Britenes imperium var ikke mer humant enn andre – bare penere pakket inn og markedsført. Åpenhet er ikke et typisk britisk varemerke, men dét er en annen historie.

img_1589Men Williams graver, sammenlikner og sidestiller kilder – og har endt opp med en enestående materialsamling av både trivialiteter og tyngre stoff som samlet gir liv til denne viktige fortellingen. Williams viser oss de menneskelige omkostningene, side om side med de uhyrlige og målrettede årelatingene som tappingen av kolonienes ressurser var, der prisen ble betalt av de fattigste blant de fattige. Hun beskriver både hverdagslige og spesielle situasjoner, og unnlater ikke å gi oss rasjonelle forklaringer på det som skjer: kampen mot nazismen og fascismen, og krigens og etterretnings- og spionasjeverdenens logikk. Én for én tegnes individer i et betydelig persongalleri som i det skjulte jakter uran i denne viktige delen av verden på dette skjebnesvangre tidspunktet i historien. «Rud» Boulton, med kodenavnet Nyanza. «Dock» Hogue, kodenavn Ebert, plassert i Mosambik, og senere Accra i Ghana (den gang Gullkysten). Prosjektleder Donovan var fått vide økonomiske fullmakter.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.