Hipp, hipp … som happ?

Noen ganger lurer jeg på om jeg lever i et land eller i en vits.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

UKAS VALG

[pynt] 17. mai har jeg de siste åra pynta meg med et lite FN-flagg på jakkeslaget. Første gang var det litt tilfeldig, jeg må ha rota bort 17. mai-sløyfa året før, og tenkte at, jaja FN-flagget kan vel funke fint, så får både dagen og dressen et internasjonalt tilsnitt. Reaksjonene var overveldende. Derfor har jeg fortsatt å gå med FN-flagget 17. mai. Men nå på ren trass. Prøv selv, det er ganske artig. Du vil antakelig raskt bli stemplet som Norges-hater, og anklaget for å ville legge ned nasjonalstaten og brenne bunadene. Etter å ha greid bakoversveisen framover igjen, kan du jo spørre om hva vi egentlig feirer. Her har Arne And et gullkorn å bidra med.

[tegneserie] Etter ei alt for lang pause har nå svenske Charlie Christensen begynt å tegne nye Arne And-striper, som legges ut på nettet på dagensarbete.se. Arne har nå fått tre barn og flyttet ut til forstedene, men han har heldigvis ikke blitt mindre gretten, kynisk og konspiratorisk av den grunn. Det er i en av mine gamle favorittstriper at Arne spør seg om «Noen ganger lurer man på om man lever i et land eller i en vits». Bobla er ikke bare en god oppsummering av enhver Holmgangdebatt, men vitner også om imponerende selvinnsikt. Siden Arne er en tegneseriefigur, lever han faktisk i en vits. Men den mest interessante betydningen, i anledning nasjonaldagen, er at et land, akkurat som en vits, er en språklig og kulturell konstruksjon. For en utdypning vil jeg anbefale å krysse Øresundbrua og hilse på to danske damer.

[sakprosa] Før du kaster deg ut i nasjonaldagsdiskusjonen vil jeg anbefale å lese kapitelet om språk og nasjon i Marianne Winther Jørgensen og Louise Phillips’ bok Diskursanalyse som teori og metode. De mener vi må se på nasjonalstatene som diskursive, altså språklige, konstruksjoner, heller enn naturgitte enheter. Dermed kan vi vurdere hvordan nasjonalstatene historisk ble konstruert, og hvordan de opprettholdes, eller endres, gjennom konkret, språklig praksis. Hvorfor sier nyhetsankrene «…og så skal vi hjem igjen» når de hopper fra utenriks til innenriks? Blir vi invitert på kaffe og småkaker i hjørnesofaen hjemme hos Gry Blekastad Almås?

Winther Jørgensen og Phillips mener at det nå pågår en kamp, et realt språklig basketak, mellom en global og en nasjonal diskurs. Og det er slett ikke hipp som happ hvordan vi betrakter verden gjennom språket. Det har betydning for hva som defineres som problemer og mulige løsninger. I en nasjonal diskurs blir det et problem at det er mange utlendinger i årets tippeliga, fordi det kan gå på bekostning av norske talenter. I en global diskurs bør unggutter fra Burkina Faso få lov til å forfølge sin drøm om å bli proffer, heve nivået på tippeligaen, og framstå som gode forbilder i norske aviser, som ellers kun trekker fram nye landsmenns bakgrunn i krimsaker.

Linjene som krysser landegrensene, globale produksjonskjeder og kommunikasjonsmønstre, blir stadig viktigere på grensenes bekostning. Samtidig er det i stor grad storkonsernene som driver fram utviklinga. Er det mulig å bygge ei mer demokratisk globalisering, og hva innebærer dette for forholdet mellom nasjonalstatene og overnasjonale organer? Så lenge denne debatten er fullstendig fraværende i de store offentlighetene, er enhver anledning en god anledning til å dra i gang debatten. Særlig 17. mai. Gjerne med bunad. Ha en fin nasjonaldag!

---
DEL

Legg igjen et svar