Himmelen ramler ikke ned

Verden blir på mange måter et stadig bedre sted å være, for stadig flere mennesker. Ifølge professor ved handelshøyskolen i København, Bjørn Lomborg, kan vi takke bred økonomisk vekst for dette.

Globus. Foto: Berit Roald/SCANPIX
Bjørn Lomborg
Lomborg er professor ved Handelshøyskolen i København

Mennesker tiltrekkes av dårlige nyheter. Mediene reflekterer og former denne preferansen når de fôrer oss med elendighet og panikk. Lange, langsomme, positive trender når ikke frem til førstesidene eller samtalene ved kaffemaskinen. Så vi utvikler besynderlige misoppfatninger, og den fremste blant disse er ideen om at det meste går galt.

Da jeg ga ut Verdens sande tilstand i 1998, pekte jeg på at verden stadig blir bedre på mange måter. Den gangen ble dette betraktet som kjetteri, ettersom det punkterte flere vanlige og høyt ansette misoppfatninger, som troen på at naturressursene var i ferd med å brukes opp, at en stadig voksende befolkning fikk mindre å spise og at luft og vann ble mer og mer forurenset.

I hvert tilfelle viste grundige undersøkelser av dataene at de dystre scenarioene som rådde den gangen, faktisk var overdrevne. Mens fiskeforekomster krymper på grunn av manglende regulering, kan vi faktisk spise mer fisk enn noen gang før, takket være oppdrettsnæringen. Bekymringer for at skoger forsvinner, ser bort fra det faktum at etter hvert som land blir rikere, øker de skogkledte områdene.

Luftforurensning

Siden jeg skrev boken, har verden bare blitt bedre. For eksempel har vi sett en reduksjon i barnedødelighet og feilernæring på verdensbasis, og det har vært massive fremskritt i arbeidet med å utrydde polio, meslinger, malaria og analfabetisme.

Ved å fokusere på et av de dødeligste miljøproblemene – luftforurensning – kan vi se noen av årsakene til forbedringene. Etter hvert som verden har utviklet en bevissthet knyttet til problemet, har tallet på dødsfall som skyldes luftforurensning sunket dramatisk, og denne trenden vil sannsynligvis fortsette. Å se på en forurenset by i et land som Kina kan gi inntrykk av at det ikke er slik, men inneluften i hjemmene til de fattigste menneskene er omtrent ti ganger mer forurenset enn den verste utendørsluften i Beijing. Det alvorligste miljøproblemet for mennesker er innendørs luftforurensning fra matlaging og oppvarming med skitne energikilder som ved og dyreekskrementer – som er et resultat av fattigdom.

Langsomme, positive trender når ikke frem til førstesidene.

I 1900 skyldtes over 90 prosent av alle dødsfall innendørs luftforurensning. Økonomisk utvikling har gitt mer utendørs forurensning, men også mye mindre innendørs forurensning. Redusert fattigdom har gått hånd i hånd med en fire ganger større reduksjon av global dødelighet som skyldes luftforurensning. Likevel er det fremdeles flere mennesker som dør av innendørs luftforurensning enn av utendørs forurensning. Selv i Kina har fattigdomsreduksjon ført til mindre risiko for å dø av luftforurensning totalt, selv om luften utendørs er blitt langt mer forurenset. Og etter hvert som land blir rikere, får de råd til å regulere og kutte selv i utendørs luftforurensning.

Misoppfatninger

For 200 år siden levde nesten hver eneste person på planeten i fattigdom, mens en bitte liten elite levde i luksus. I dag er det bare 9,1 prosent av befolkningen, eller nesten 700 millioner mennesker, som lever på mindre enn 1,9 dollar per dag (eller det som var én dollar i 1985). Og bare på de siste 20 årene er andelen mennesker som lever i ekstrem fattigdom, nesten halvert. Dette er det de færreste av oss som vet. Gapminder Foundation gjennomførte en spørreundersøkelse i Storbritannia og fant at bare 10 prosent av de spurte trodde det er blitt mindre fattigdom i verden. I Sør-Afrika og Sverige tror flere at ekstrem fattigdom er fordoblet enn – korrekt – at den har minket.

Hvordan kan vi sørge for at den kjappe fremgangen fortsetter? Det har ikke skortet på velmenende politiske tiltak, så vi har tiår med data som viser hva som virker og hva som ikke gjør det. I den siste kategorien viser det seg at veloverveide ideer fra verdens mest eminente tenkere kan komme til kort. Det ambisiøse Millennium Village-konseptet var tenkt å skape fremgang på flere fronter samtidig. Det skulle produsere «gode resultater i løpet av tre eller færre år», ifølge grunnleggeren Jeffrey D. Sachs. Men en studie ved Storbritannias Department for International Development viser at landsbyene hadde «moderate positive virkninger», og «liten generell effekt på fattigdom».

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.