Bestill høstutgaven her

Himmelen ramler ikke ned

Verden blir på mange måter et stadig bedre sted å være, for stadig flere mennesker. Ifølge professor ved handelshøyskolen i København, Bjørn Lomborg, kan vi takke bred økonomisk vekst for dette.

Mennesker tiltrekkes av dårlige nyheter. Mediene reflekterer og former denne preferansen når de fôrer oss med elendighet og panikk. Lange, langsomme, positive trender når ikke frem til førstesidene eller samtalene ved kaffemaskinen. Så vi utvikler besynderlige misoppfatninger, og den fremste blant disse er ideen om at det meste går galt.

Da jeg ga ut Verdens sande tilstand i 1998, pekte jeg på at verden stadig blir bedre på mange måter. Den gangen ble dette betraktet som kjetteri, ettersom det punkterte flere vanlige og høyt ansette misoppfatninger, som troen på at naturressursene var i ferd med å brukes opp, at en stadig voksende befolkning fikk mindre å spise og at luft og vann ble mer og mer forurenset.

I hvert tilfelle viste grundige undersøkelser av dataene at de dystre scenarioene som rådde den gangen, faktisk var overdrevne. Mens fiskeforekomster krymper på grunn av manglende regulering, kan vi faktisk spise mer fisk enn noen gang før, takket være . . .

Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)

bjorn@nytid.no
Lomborg er gjesteprofessor ved Handelshøyskolen i København og direktør ved Copenhagen Consensus Center

Gi et svar

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Om å hylle eller krenke de døde

MINNER: Når vi tegner uferdige minnebilder som passer oss, krenker vi de døde.

Det ideologiske grumset i marxismen-leninismen

ORIENTERING: Marxismen-leninismens grunnlag, norsk utgåve på forlaget Ny Dag 1962.

Ørestaden, Nordhavn, Amager Strandpark, Sluseholm, Lynetteholm

KØBENHAVN: Har man haft så travlt med at vende den arbejdsløses by til en vellønnet skatteyderby, at man overså at dem med almindelige jobs ikke havde råd til at bo i de nye bydele?

Det fargerike indiske mikrokosmos

REISEESSAY: På leting etter et selv vekk fra koronapandemien. I India er den vestlige strukturen snudd på hodet. I stedet for å gråte etter mat og rent vann synger de hjemløse massene mantraer og kaster blomster til sine idoler for å glemme sulten …

Den kapitalistiske bildeverdenen

FOTO: Er det mulig at antikapitalistiske uttrykk reduseres til ubetydelige gester og heller blir til symboler for sosiale mediers umiddelbare forbruk?

ITALIA: et merkelig og surrealistisk tilfelle av subtil overgivelse

FOTO: Er Italia Europas mest ekstraordinære og ordinære land? Maria Vittora Trovato tar bilder av dets skyggesider.

Markedsliggørelsen af Kinas økonomi

KINA: På kanten af republikken, kulturrevolutionen og markedskapitalismen: Beijing from Below giver et unikt indblik i Kina af i dag – via livsfortællinger tilhørende de byfolk, der ikke har fået plads i hverken den officielle historie eller den officielle økonomiske fremgang.

Kinas byutvikling

BYPLANLEGGING: Økobyen er del av nytenkningen i Kina. Fra blokk, superblokk til megablokk og økoblokk? Her får vi en analyse av årene etter Deng Xiaopings «reform- og åpenhetspolitikk».

Hvis Skinner hadde vært i live i dag, ville han jobbet for Facebook

FASCISME: De komplekse konsekvensene av fascismen sprer seg gjennom falske nyheter, angrep på personvern, masseovervåkning og demokratier i oppløsning. Mennesker manipulerer ideer og påvirker oppmerksomhets-økonomien – godt hjulpet av dopamin. ws bok er skremmende, men likevel nødvendig om verdenen vi lever i.

Kolonialismens tømmermenn

AFRIKA: Hva er sivilisasjon, hva er tilhørighet, hvor mye kan et menneske tåle, og hvem er de ville, de hjerteløse?

En rystendediagnose over en desillusioneretungdom

DIAGNOSE: Fører håbet til skuffelse og desperationen til terror? Med Alain Bertho kan vi nå tale om en presentisme, altså en vedvarende nutid, uden fortid eller fremtid.

Arven etter Ruth Maier

ANTISEMITTISME: Elsa Kvammes nye dokumentar Ingen hverdag mer forteller jødiske Ruth Maiers historie, som på ingen måte har mistet sin relevans og viktighet.
- Advertisement -spot_img

Du vil kanskje også likeRelaterte
Anbefalte