Hev blikket

Våren er den oversatte litteraturens tid.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Våren er tiden for resten av verden, for dem som vandrer den smale vei, og for alle de gode bøkene som ikke er Dan Brown eller Paulo Coelho, og som det kanskje selges bare noen få av.

– Høsten er nærmest forbeholdt de norske forfatterne, uansett hvilken kvalitet de leverer, sier informasjonskoordinator Karine Kristiansen i Bazar forlag til Ny Tid.

– Jeg liker bokvåren bedre enn bokhøsten, nettopp fordi dette er tiden for de gode oversatte bøkene, sier anmelder i Vårt Land, Liv Riiser, til Ny Tid.

Forlagenes vårlister byr norske lesere på mange ukjente navn. For den som trenger en kyndig hånd å leie langs denne veien, fører flere forlag egne serier hvor oversatte forfattere som ikke heter Dan Brown eller J.K. Rowling kan få vise seg.

Hun titter bevisst etter forlagenes serier for ny litteratur fra utenlandske forfattere når hun skal anmelde nye bøker. Aschehoug har Nova-serien, Gyldendal har Marg-serien, og Solum har Fabula-serien.

– Her finner jeg av erfaring mange skjulte skatter, sier Riiser.

Fabula-serien teller så langt 25 verk skrevet i det tjuende århundre. Dette er bøker som er, eller ifølge direktør Knut Solem i Solem forlag burde ha vært, moderne klassikere.

– Disse bøkene har et helt annet kretsløp enn døgnaktuelle bestselgere. De er «langselgere». Smal litteratur er en langtidsinvestering. Vi supplerer bevisst den angloamerikanske

litteraturen med oversettelser fra spansk, fransk og tysk, for eksempel.

Uroens bok av Fernando Pessoa var den første i Fabula-serien, utgitt i 2000, og har solgt mellom 8000 og 10.000 eksemplarer.

– Bestselgere knyttet til bokhøsten 2006 er glemt over nyttår. Et eksempel? Ari Behns nye bok, for eksempel, er nok ikke evig litteratur, tror Knut Solum.

Volum uvesentlig

Han er svært godt fornøyd dersom bøkene i Fabula-serien selger 2000 eksemplarer, og som regel får de mellom fem og sju anmeldelser.

– I Norge får enkelte norske forfattere enorm oppmerksomhet, på bekostning av resten av den norske forfatterstanden, og stort sett hele den utenlandske. Denne tabloidiseringen kan man ikke ønske å leve med. Vi kan ikke være de smalere og tyngre bøkene foruten. De gjør noe med språket, sier han.

– Det ligger i kortene at oversatt litteratur er av høyere kvalitet enn norsk litteratur. Der velger vi fra hele verden. Når Gyldendal gir ut, la oss si 30 oversatte bøker i året, er disse 30 valgt ut blant 300 titler, sier Gordon Hølmebakk, pensjonert redaktør for oversatt litteratur på Gyldendal.

Han var redaktør for Vita-serien, som introduserte 69 forfatterskap på norsk, fra Alice Munro i 1982, til Georges Perec i 1996. Storheter som Don DeLillo, Cormac McCarthy, Richard Ford og Pier Paolo Pasolini utkom for første gang på norsk under Hølmebakks redaktørskap, akkurat som Orhan Pamuk, årets nobelprisvinner i litteratur.

– Nå, har jeg forstått, selger Pamuk ganske godt. Da jeg valgte ham, gadd jeg ikke engang se på salgstallene. Volum var ikke viktig for oss. Vita-serien hadde en annen misjon.

Det er ingen hemmelighet at oversatt litteratur selger dårligere enn de norske forfatterne. Opplagstallene for Vita-serien lå rundt 1500.

– Lavere kan man nesten ikke gå. Jeg kan ikke huske ett eneste tilfelle hvor opplaget ble utsolgt. Men disse tallene er ikke hele historien om disse bøkene! Viktige forfatterskap fortsatte å selge, for eksempel som pocketbøker. Selv om en forfatter som er ny i Norge selger bare 400 eksemplarer første året, er ikke siste ord sagt i Norge for den forfatteren, sier Hølmebakk.

Eksempelvis ble både Ernest Hemingway og John Steinbeck introdusert i Sigurd Hoels Gule serie, en av Vitas forløpere. Deres verker trykkes igjen og igjen i Norge.

Sikrer økonomien

Enkelte såkalt smale romaner klare likevel å slå igjennom på det norske markedet. I ukene før jul finnes en 20 år gammel roman, skrevet av en 90 år gammel ungarsk forfatter som ikke har vært utgitt på norsk siden 1967. Magda Szabós Døren er hittil trykket opp fire ganger, hvilket gir et samlet opplag på 4300.

– Szabó har fått mange og strålende anmeldelser. Dette virker svært positivt på salget, opplyser redaktør for oversatt litteratur hos Aschehoug, Asbjørn Øverås, til Ny Tid.

Om Szabós suksess var en «fantastisk gledelig overraskelse», var et av Aschehougs tidligere prosjekter et eksempel på det motsatte. Somaliske Nuruddin Farahs Lenker, ifølge Øverås «en perle, og en av de fremste afrikanske nobelkandidatene», fikk to strålende anmeldelser da den ble utgitt i fjor. Og solgte tilnærmet lik ingenting.

– I et land med mange somaliske innvandrere trodde jeg Farah skulle kunne vekke interesse hos mange, men slik ble det ikke, sier Øverås.

Likevel trekker han fram litteratur fra den tredje verden som et marked i vekst i Norge.

– Jeg synes jeg ser mer fra den arabiske verden og relativt mindre fra den angloamerikanske, fortsetter Øverås, som tror at dette i Norge henger sammen med en økt interesse for Midtøsten – samt Kulturrådets innkjøpsordning for oversatt litteratur, Mosaikk.

Kulturrådet dekker hele oversettelseshonoraret for titler som tas inn i dette prosjektet, pluss 25 prosent i bonus, og kjøper inn 500 eksemplarer. Arabisk litteratur utgjør en stor del av Mosaikk-prosjektet.

– Vi forsøker å opprettholde en god balanse mellom lett og tung litteratur, men det geografiske tyngdepunktet er tilfeldig, sier sjefredaktør Birgit Bjerck i Pax forlag.

Skal noe trekkes frem, er Pax for øyeblikket tungt inne i Finland. Pirjo Hassinen med Kongeparken og Monika Fagerholm med Den amerikanske jenta står på vårlista, og høsten etter kommer Kjell Westös nye roman.

Også den lette litteraturen har selvfølgelig sin plass i 2007. I vår kommer Robert Wilson med ny krim om Javier Falcón, Günter Grass’ memoarer Når løken skrelles slippes, og alle som følger Sophie Kinsella og Stephen King får sin dose. Senere i år kommer både Dan Brown og Harry Potter til å stjele spalteplass, mens andre vårkanoner er J. M. Coetzee, Khaled Hosseini (mannen bak Drageløperen), Paul Auster, Ian Rankin og José Saramago.

Kunde Lise Knudsen fra Kongsberg stabler høyt i handlekurven sin på Norli i Oslo sentrum. Svenske Per Olof Enquist og Kerstin Ekman, tyrkiske Orhan Pamuk, norske Henrik Ibsen og Amalie Skram, og polske Ryszard Kapuscinski skal gis bort, alle i norsk språkdrakt.

– Oversatte bestselgere holder jeg meg unna. Bestselgerne er bestselgere fordi lista ligger lavt. Det er minste motstands vei, og hva finnes vel der å kose seg med? spør hun.

I Knudsens kurv finnes ikke spor av Paulo Coelho eller Dan Brown.

– Smalt? Dette er egentlig ikke smal litteratur, disse forfatterne burde tilhøre et slags mellomsjikt, men det finnes knapt nok lenger. Massemarkedet er blitt så stort at mellomsjiktet er blitt presset sammen, sier Knudsen, som selv er forfatter.

Det tror også sjefredaktør Birgit Bjerck i Pax.

– Å skape rom rundt de store bestselgerne, å få anmeldt den andre og minst like gode litteraturen, det tar litt tid. Det er en mindre offentlighet rundt den oversatte litteraturen enn den norske, og det er større økonomisk risiko forbundet med å utgi den. Innkjøpsordningen gjelder bare utvalgte titler og innkjøpene er mindre per

tittel. I tillegg kommer oversetterkostnadene, sier Bjerck.

Denne polariseringen har også Gyldendal-veteran Gordon Hølmebakk notert seg. På den ene siden har gigantsuksessene Harry Potter og bestselgere som Da Vinci-koden tallmessig dominert den oversatte litteraturen i Norge de siste 10-15 årene. Samtidig har han sett en oppblomstring i den virkelig smale litteraturen, i stor grad takket være de små forlagene, eller «kjøkkenbenksforlagene» som Solum og Bokvennen.

– Grunnen til at forlagene økonomisk ustraffet har kunnet utgi smale titler, er at Norge har blitt et utdanningssamfunn. Husk at i gamle dager var artium i seg selv en utdannelse, sier Hølmebakk.

---
DEL

Legg igjen et svar