Bestill sommerutgaven her

Heroisk oppofrelse for moderlandet

Immortal
Regissør: Ksenia Okhapkina
()

RUSSLAND: Ideen om å tjene moderlandet er fortsatt aktuell som et verktøy for indoktrinering.

(Obs. Artikkelen er maskin-oversatt fra norsk av Gtranslate)

Da flyet til den sovjetiske piloten Nikolaj Gastello ble truffet og tok fyr under andre verdenskrig, styrtet det ikke uten videre. I stedet for å skyte seg ut tok Gastello en lynrask beslutning: Han ville bruke det brennende bombeflyet til å skade den tyske fienden så mye som mulig og manøvrerte flyet rett inn i et drivstofflager. Det eksploderte og ødela en rekke militære tanks. Han fikk medalje posthumt for sin innsats, og den dramatiske hendelsen i 1941 er beskrevet i bøker som russiske skolebarn leser i dag.

Gastellos historie vektlegger selvoppofrelse for nasjonen og eksemplifiserer kjernen i Sovjetunionens propaganda. Med sin militaristiske bravado avslører den et Russland som fortsatt er opptatt av å feire sine triumfer under andre verdenskrig som et middel til å styrke patriotismen.

Filmens tittel kunne nesten vært satirisk; er det det russiske folk og nasjonen som er udødelig, eller det undertrykkende propaganda-
maskineriet i en nyere form?

Vi hører om denne, og andre heltedåder som framheves av den russiske staten, i Ksenia Okhapkinas Immortal. Den hadde verdenspremiere under den internasjonale filmfestivalen i Karlovy Vary og vant prisen for beste dokumentar.

I filmen gjenfortelles heltedådene av en instruktør mens han forklarer en gruppe ungdommer hvilke egenskaper som kreves for å bli pilot. Dette viser at selv om kommunisttiden tilsynelatende er over, lever fremdeles ideologien om individet som er underlagt og står til tjeneste for moderlandet – og fungerer som et ideal for indoktrinering – i hvert fall i den lille industribyen som ligger nord for polarsirkelen og sentral i filmen.

- annonse -

IMMORTAL from Riho Vastrik on Vimeo.

Heroiske fortellinger

Immortal er en ordknapp dokumentarfilm, utover de heroiske fortellingene. Okhapkina foretrekker atmosfære framfor avsløring når det kommer til formidling av byens isolasjon og beliggenhet. Hun reflekterer heller ikke over byens navn, men antyder bare at stedet er en av mange lignende utposter i regionen.

Enestående kamerakunst fanger en by dekket av dyp snø, der en gul sol malt på en vegg blir et poetisk symbol på hva byen mangler. En annen vegg er dekket av Lenins ansikt i jernrelieff – rustent, men vedvarende.

Immortal Regissør Ksenia Okhapkina

Tog har en framtredende plass i filmen, en påminnelse om kullgruver og transport som er regionens levebrød, og togsporene som en gang sørget for å frakte befolkningen. Etter den russiske revolusjon ble det bygget arbeidsleire i regionen for å industrialisere Arktis, og inntektene derfra ble sluset inn i krigsinnsatsen.

Etter Josef Stalins død ble gulagenes porter åpnet, men innbyggerne ble værende – dels fordi de visste de ble regnet som fiender av staten, dels fordi de ikke hadde penger til å reise vekk. Selv om de fikk friheten til å dra hvor de ville, er inngrodde vaner vonde å gi slipp på hos mennesker som ikke kjenner noe annet liv og som har en mentalitet som glorifiserer makt og selvbeherskelse under motgang.

Koreografert disiplin

«Optimisme er en livsstil» står det på T-skjorten til byens danselærer; en ironisk detalj sett i lys av de ekstreme forholdene livet i regionen byr på. Den er i tråd med det kapitalistiske forbrukerorienterte Vesten, men i sitt utopiske uttrykk er det bare en ny omdreining på sovjetstatens ideologiske insistering om god helse, framgang og evnen til å møte enhver utfordring.

De unge jentene i danseklassen beveger seg synkront i en militæraktig marsj. Her er dansen en måte å tilhøre kollektivet på mer enn et personlig uttrykk, og man underkaster seg en koreografert disiplin. Jentenes individuelle tanker og drømmer om framtiden forblir uutforsket og etterlater et inntrykk av at selvrealisering er av liten betydning for byen – den premierer derimot uttrykk for hengivenhet og arbeidernes forpliktelse til å være produktive for statens skyld.

Filmens tittel kunne nesten vært satirisk; er det det russiske folk og nasjonen som er Immortal (udødelig), eller det undertrykkende propagandamaskineriet i en nyere form?

Filmen får meg til å tenke på den russiske poeten og statslederen Fjodor Tjuttsjev, som filosoferte over forskjellene mellom Russland og Vesten. Tjuttsjev ble sitert av Vladimir Putin da han tok imot Frankrikes daværende president Nicolas Sarkozy i Kreml: «Russland kan ikke forstås med forstanden, hennes storhet kan ikke måles med alminnelig målestokk, hun er unik – Russland kan man bare tro på.» Sitatet er ikke helt korrekt, men Immortal er en perfekt illustrasjon av folkets oppfatning av nasjonen og en ideologi som gjennomsyrer atmosfæren. Innbyggerne i byen trenger ikke verbalisere den for at vi skal forstå den.

Et Russland framstilt som en overveldende monolitt med en nærmest hypnotisk tiltrekningskraft og irrasjonalitet er blitt en klisjé, men når vi ser denne vakre filmen, er det vanskelig å benekte at det ligger et snev av sannhet i dette.


Oversatt av Iril Kolle

Carmen Gray
Gray er fast filmkritiker i Ny Tid.

Gi et svar

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

UtØya / 22. JULI: Etter min oppfatning kunne politiet ha fått panikkJeg fraktet 24 sønderslagne, sjokkskadede ungdommer i sikkerhet til fastlandet fra Utøya. Flere ganger førte jeg båten ut til dette helvete på jord. Hvor var politiet?
22. juli / Generasjon Utøya (av Aslaug Holm, …)Utøya som arnested for gryende partitilknytning: Denne generasjonen lar seg fortsatt ikke kneble.
22. juli / Arven etter 22. juli (av Tommy Gulliksen)Tommy Gulliksens andre dokumentar om 22. juli viser en sårbarhet som er både reflekterende, undrende og oppriktig ærlig.
Kronikk / Strålevernets «anerkjente» institusjonerOverser myndighetene forskning på feltet strålevern? Eksempelvis skader av AMS-målernes pulsing – eller skader fra svake elektromagnetiske felt, som mobilstråling?
Kina / François Jullien’s Unexeptional Thought (av Arne de Boever)Via sinologen François Jullien avdekker Arne de Boever blinde flekker, farlige fordommer og avgjørende mentalitetsforskjeller i møtet mellom øst og vest.
Handke / Mein Tag im anderen Land (av Peter Handke)Et eviggyldig spenningsforhold mellom enkeltmennesket og fellesskapet. Har Peter Handke med alderen gradvis gitt avkall på raseriet?
Nato / Til NATOs disposisjon Under NATO-øvelsen Good Heart var «fienden» streikende arbeidere og navngitte norske organisasjoner.
Orientering nr. 22 1971 / Pariserkommunen ble modell og inspirasjon for sosialister fra Marx til våre dager: Vi bringer her annen del av Einhart Lorenz’ artikkel om Pariserkommunen.
Frihet / Jeder Mensch (av Ferdinand von Schirach)Ferdinand von Schirach vil inspirere til en modernisering av det demokratiske systemet.
Fotobok / Å holde sammen helt inn i livets høstEnkelte fotografier i denne boken oppleves som nådeløse, til tross for at fotograferingen er gjort blant venner.
Oslo-avtalen / Oslo (av Bartlett Sher, …)Den eskalerte konflikten mellom Israel og palestinerne minner oss igjen om at Oslo-avtalen i 1993 ikke førte til fred. Og dermed føles HBO-filmen Oslo nærmest som naiv eskapisme.
Samtaler med lysets hastigheter. Konstruksjonen av det digitale dødsriket. (av Ole Sverre Olsen)Zuckerberg legger frem visjonene for det 21. århundre, bør du følge oppmerksomt med på hva som er det konkrete innholdet i det de presenterer av teknologi, forsket frem i laboratoriene i Silicon Valley.
- Advertisement -

Du vil kanskje også likeRelaterte
Anbefalte