Heroinskandalen

Det er ikke vanskelig å bli opprørt over at to personer som er pågrepet med 35 kilo heroin mellom hendene, ikke stilles for retten. Verre er det når man får inntrykk av at årsaken er frykt for at politiets vitner skal bli skadet eller drept. I saken som har versert i mediene den siste tiden, […]

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Det er ikke vanskelig å bli opprørt over at to personer som er pågrepet med 35 kilo heroin mellom hendene, ikke stilles for retten. Verre er det når man får inntrykk av at årsaken er frykt for at politiets vitner skal bli skadet eller drept. I saken som har versert i mediene den siste tiden, tyder imidlertid mye på at årsakssammenhengen ikke er så klar.

Politiet og påtalemyndighetene har, etter initiativ fra justisminister Odd Einar Dørum, de siste årene fått utvidet adgang til vitnebeskyttelse, herunder å skjule vitnenes identitet. Når lagmannsretten og høyesterett i denne saken har krevd at påtalemyndighetene gir forsvarerne innsyn i spaningsrapportene, er ikke det i seg selv til hinder for anonyme vitner. Og begge rettsinnstanser, hvor dommerne har lest dokumentene, mener at rapportenes innhold vil ha betydning for skyldspørsmålet i saken.

Man må derfor regne med at spaningsrapportene inneholder informasjon utover vitnenes identitet som påtalemyndighetene ønsker å holde hemmelig. At ikke forsvarerne skal få innsyn i denne informasjonen, ville være uakseptabelt. Derfor har også to rettsinnstanser satt foten ned.

Likevel er politikerne raskt på banen for å kreve en lovendring. De bør besinne seg. Ett av forslagene som Justisdepartementet arbeider med, er at det skal engasjeres egne «hysj-advokater» som ikke har kontakt med klienten. Ordningen er parallell til hvordan telefonavlyttingssaker blir håndtert. Etter Lund-kommisjonens rapport om ulovlig overvåkning er det all grunn til å være skeptisk til et slikt forslag.

Vi ser ikke bort fra at anonym vitneførsel kan være nødvendig i enkelte straffesaker. Men at en enkeltsak, der mye tyder på at politi og påtalemyndigheter urettmessig har mer å skjule enn vitnenes identitet, skal føre til nye lovbestemmelser som bryter alminnelige rettssikkerhetsgarantier, er vi sterkt kritisk til. Det bør også justispolitikerne være. Skal slike endringer gjøres, betinger det at påtalemyndighetene legger fram konkret informasjon om hvorfor dagens ordninger hindrer nødvendig rettsforfølgelse i straffesaker.

---
DEL

Legg igjen et svar