Her sov Ratko Mladic

Den bosnisk-serbiske krigsforbryteren Ratko Mladics dager på frifot er talte. Ny Tid har besøkt det hemmelige gjemmestedet hans.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[han pjesak, serbisk bosnia] Det siste tiåret har denne hemmelige bunkeren vært gjemmestedet og hovedkvarteret til den bosnisk-serbiske hærsjefen Ratko Mladic.

I mange år, og så sent som i juli 2004, gjemte Mladic seg i militærbasen ved Han Pjesak. Samtidig jaktet en hel verden på generalen, som av krigsforbryterdomstolen i Haag holdes ansvarlig blant annet for henrettelsene av 8000 bosnisk-muslimske menn i juli 1995.

Ny Tids reporter sitter i en militærjeep med flere Nato- og Eufor-offiserer, på vei opp til i høylandet i Den bosnisk-serbiske republikken. Alt man ser, er endeløse sletter, tett granskog, noen hus, noen få mennesker.

Det er bare noen få journalister som har besøkt det enorme bunkerkomplekset, som siden krigen sluttet i 1995 har vært under kontroll av den bosnisk-serbiske hæren. Han Pjesak-bunkeren er i gammel sovjetstil, bygget for å kunne tåle et atomangrep. 70 meter inn i Zepa-fjellet kan 150 soldater her bo og jobbe isolert i opptil et halvt år. Komplekset er selvdrevet, med egen vanntilførsel, strømgeneratorer og ventilasjonsanlegg.

Han Pjesak-bunkeren var under hele Bosnia-krigen, fra 1992 til 1995, selve kommandosenteret for den militære ledelsen i Republika Srbska.

General Leakey uttalte seg slik da de europeiske styrkene tok kontrollen over bunkeren i desember 2004: «Bunkeren har blitt brukt av personer anklaget for krigsforbrytelser. Vi inspiserer installasjonene nå, og de vil bli forseglet og stengt snarest mulig.»

Jeg var i den siste delegasjonen som besøkte bunkeren før den ble stengt.

Tre serbisk-militære offiserer står i stram giv akt utenfor inngangsdøren. De åpner en stor jerndør, som skjuler en lang, mørk og fuktig tunnel. Komplekset er enormt, med flere avdelinger fordelt på mange etasjer. Operasjonsavdeling, lagre og en egen avdeling for soldater.

Et av de hvitmalte rommene skiller seg litt ut fra de andre i størrelse og standard: Her overnattet nemlig krigsforbrytertiltalte Mladic fra 1990-tallet og fram til juli 2004:

Rommet er delt i to, med et langt grått skrivebord, noen slitte brune stoler og en gammel grå telefon. Bak et forheng skjuler det seg et skap og en stor dobbeltseng av tre. I denne sengen har altså Mladic sovet mens en hel verden har jaktet på ham.

På den oppredde sengen ligger det et stort speil, som gir assosiasjoner til gammel overtro og tradisjoner når noen dør.

Det er en underlig følelse å være så nært en krigsforbryters hjemmested. Det er som om kjellermennesket ikke lenger tåler dagens lys.

Når vi kommer ut i lyset igjen, og kjører borWt fra militærbunkeren i Han Pjesak, er det som en forbannelse ble brutt. Det stadig mer dynamisk Balkan vil ut av den mørke klamme fortiden og inn i Europa.

Eller som James Joyce sa det: «Historien er et mareritt vi ønsker å våkne opp fra.»

---
DEL

Legg igjen et svar