Her er Soria Moria 2-kravene

De frivillige er fornøyde med rødgrønn seier, men øker nå presset for å vinne fram med sine saker. På toppen av kravlista står Lofoten, sluttbrukererklæring og økt diskrimineringsvern.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Allerede i partilederutspørringen natt til tirsdag innrømmet SV-leder Kristin Halvorsen at partiet hadde vært for dårlig til å lytte til de idealistiske organisasjonene de siste fire årene. Hun lovet da å starte med å lytte til miljøbevegelsen før partiet nå gikk inn i forhandlinger om en ny regjeringsplattform fram til 2013, en såkalt Soria Moria II-erklæring.

Og landets idealistiske organisasjoner innenfor de fem områdene miljø, fred, feminisme, minoritetskamp og menneskerettigheter er allerede i gang med sine kravlister. Da Ny Tid onsdag snakket med Amnesty International Norge, var de allerede i gang med å utforme sine hovedkrav til regjeringen. Generalsekretær, Jon Peder Egenæs, ønsket ikke å uttale seg om kravene til Soria Moria-erklæringen, før han og medarbeiderne var blitt enige. Andre idealistiske organisasjoner hadde derimot kravene klare.

Elin Enge, daglig leder i paraplyorganisasjonen ForUM for Utvikling og Miljø, mener det viktigste nå er å forhindre oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen.

− SV gikk til valg på at de skal stoppe oljeutvinningen i Lofoten og Vesterålen, og vi anbefaler Arbeiderpartiet fortsatt å være på vent, mens de lytter til SV, sier Enge.

Videre mener hun Norge må ta sin del av klimakuttene og få en større satsing på fornybar energi.

− Norge må oppfylle klimaforliket og investere i fornybar energi, i pakt med FornybarAlliansens krav.

Videre mener hun regjeringen bør nedprioritere ikke-bærekraftige prosjekter der regjeringen har store eierinteresser, som for eksempel tjæresandsprosjektet i Canada.

− At staten går såpass tungt inn på eiersiden i prosjekter som i Canada, er ikke i samsvar med Norges ønske om å fremstå som klimabevisst nasjon.

Minoritetskamp

Idealistiske organisasjoner kan naturlig nok ha sprikende interesser. Men fredsarbeid og miljøkamp har flere til felles. Enge i ForUM vil hente de norske soldatene hjem fra Afghanistan, og kutte ned på utgifter i forbindelse med jagerflykjøp.

− Forbruk på krig går på bekostning av tiltak som reelt fremmer menneskers sikkerhet, som for eksempel klima- og helsetiltak, påpeker hun.

Hedda Langemyr i Norges Fredsråd er enig i at Norge bør nedprioritere deltakelse i internasjonale operasjoner. Hun ønsker nå mest satsing på kampen mot atomvåpen:

− Regjeringen må også jobbe hardere for såkalte sluttbrukererklæringer. Når Norge eksporterer våpen, er det viktig at vi har oversikt over hvor de havner hen. De må ikke videreeksporteres til paramilitære grupper i for eksempel Kongo og Sudan, sier Langemyr.

Langemyr ber regjeringen samarbeide bedre med FN, og sikre at sikkerhetsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet implementeres.

Fakhra Salimi, leder av MiRA-senteret, ressurssenteret for innvandrer- og flyktningkvinner, ønsker også større fokus på kvinnespørsmål.

− Det positive innvandrere bidrar med, må synliggjøres. Slik det er i dag, er det altfor mye negativ fokusering på innvandring. I forhold til arbeidsmarkedet trenger vi en seriøs kvotering av innvandrere i de større institusjonene, uttaler Salimi.

Hun understreker også at de kjemper for at velferdsstaten på ivaretas.

− Alle tiltak som bidrar til å svekke velferdsstaten må unngås. Privatisering må nedprioriteres.

Likelønnsløft

Ansvarlig redaktør i feministmagasinet Fett, Charlotte Myrbråten, mener voldtekt er det viktigste regjeringen må bruke ressurser på.

− Det at halve befolkningen tidvis lever i frykt for å bli overfalt, er uholdbart. Det samme gjelder oppfølgningen av sexkjøpsloven, med sosiopolitisk tiltak for de prostituerte, uttaler Myrbråten.

Likelønn er et annet viktig punkt for de unge feministene.

– Et skikkelig likelønnsløft hadde vært magisk for likestillingen i Norge. Om noe måtte nedprioriteres til fordel for dette, kan det være arbeidet for 6-timers arbeidsdag, fjerning av kontantstøtten og spørsmål om fedrekvoten, påpeker hun.

De idealistiske organisasjonene, som SV, har lært fra 2005: Det nytter ikke å komme med hele ønskelista i forhandlingene med Arbeiderpartiet. Man må prioritere, samt nedprioritere.

Karen Pinholt, leder av Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH), ber om et helhetlig diskrimineringsvern for lesbiske og homofile. Hun ønsker seg også at lærerne i skolen får mer kunnskap om homofili, samt en storstilt satsing mot mobbing. Videre vil hun sikre homofile asylsøkeres beskyttelse mot forfølgelse og brudd på menneskerettighetene, og en økt forståelse i samfunnet for hva homofili er.

− Tidvis opplever vi at religiøse miljøer bruker religionen som unnskyldning for å diskriminere homofile. Noen tror homofili kan skjules eller velges bort, men det er ikke slik det fungerer, sier hun.

---
DEL