Her er Emanuel

I 2007 hadde Ny Tid det første intervjuet med papirløse Emanuel (29) på Trandum, der han måtte leve på frysetørret mat. Fire år senere viser NRK dokumentarfilmen om mannen som sier han er fra Liberia. UDI har i åtte år prøvd å sende han til Ghana, som nekter å ta han imot.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Film. Onsdag 26. januar viser NRK2 dokumentarfilmen Imagining Emanuel, regissert av Thomas Østbye.

Papirløse Emanuel Agara (nå 29) sier han er fra Liberia, men det nekter Norge og UDI å tro på. Derfor har de i årevis prøvd å hive han ut fra Norge. Som den langt mer omtalte Maria Amelie (25) har også Emanuel Agara levd som papirløs i Norge i åtte år, siden 2003.

Det var ukemagasinet Ny Tid som først satte Emanuels skjebne på dagsordenen. I 2007 intervjuet Ny Tid ham på internatet Trandum på Gardermoen, klar for utsendelse.

Der ble han vekket hvert kvarter og fikk kun frysetørret mat. Nøyaktig fire år senere er situasjonen hans like uavklart.

«Mitt største ønske er å få lære å lese, slik at jeg kan lese Guds ord. Bare Gud kan hjelpe meg ut herfra,» uttalte Agara i 2007. Han er fremdeles «ulovlig papirløs» i Norge.

Den dag i dag bærer Emanuel Agara med seg magasinpapiret med Ny Tid-intervjuet, det første og hittil eneste publiserte med han – inntil kveldens film. Se hele 2007-intervjuet her:

I juridisk gråsone

Dommen er falt over internatet på Trandum som er uten rettslig regulering. Likevel sitter Emanuel Agara (25) innesperret og blir vekket hvert kvarter.

23.02.2007 00:00 – Av Dag Herbjørnsrud

[internert] Emanuel Agara har sittet innesperret et halvt år.

– Jeg ber til Gud om å slippe ut herfra. Jeg kan dra til Liberia, hvor som helst. Jeg blir gal av å være her, uttaler Agara.

Han sier at han er 25 år og kommer fra det borgerkrigsherjede Liberia, som han ti år gammel skal ha flyktet fra med moren. Etter at moren døde av tuberkulose i Ghana, fikk han med seg Bibelen hennes og ble blindpassasjer på et skip til Skandinavia. Tuberkoloserammede Agara har vært i Norge siden 2004. De siste seks månedene har han sittet på Politiets utlendingsinternat på Trandum, en ombygget militærbrakke ved enden av rullebanen på Gardermoen flyplass som egentlig var beregnet til kortidsopphold for utlendinger på noen få dager. Også små barn har hatt måttet være innesperret her.

15. februar la Sivilombudsmann Arne Fliflet fram sin rapport om forholdene: «Jeg har særlig funnet grunn til å fremheve at fraværet av en nærmere rettslig regulering av internatets drift er slående og klart uheldig i forhold til de internertes sikkerhet.»

24. februar i fjor hadde Ny Tid et førstesideoppslag om forholdene: Frysetørret mat, vekking hver halve time og manglende luftemuligheter skapte reaksjoner. Leder for advokatforeningen i Oslo krets, Arne Humlen, kalte Trandum «et regime utenfor alle eksisterende normer.» Han trakk paralleller til Guantánamo Bay. 1. mars 2006 besøkte Sivilombudsmannen stedet.

– Trandum framstår som fengselslignende, men uten det regelverket som fengsler er underlagt, sier kontorsjef Eivind Sveum Brattegard.

– Hvordan kan myndighetene drive et slikt sted siden 2004 uten å ha rettslig regelverk eller forskrifter for de man sperrer inne?

– Vi er ikke rette instans for et slikt spørsmål, men dette er helt klart uheldig.

16. februar la Justisdepartementet fram sitt forslag til regelverk for Trandum, hvor 2093 personer var innesperret i 2006. Det vil ta måneder før ny lov trer i kraft.

Agara påstår at han tirsdag ble fortalt av politiet at han må bli på Trandum i seks måneder til. Han har fått forståelse av at et videre opphold må godkjennes hver fjerde uke av domstolene.

– Kanskje sier de det for å bryte meg ned, jeg vet ikke. Myndighetene tror ikke på at jeg er fra Liberia, men ikke noe land vil ta imot meg, sier Agara.

På Trandum får man ikke varm mat som i norske fengsler, bare frysetørret turmat. Agaras norske venn Asgeir Føyen opplyser at han ikke får bringe annen mat til ham. Søknaden om cd-spiller er avslått. Agara må vaske klærne selv for hånd. Han henger dem til tørk på rommet. Når han dusjer, kommer vaktene inn og sjekker. Han blir også overvåket når han går på do, og påstår at han vekkes hvert kvarter natten gjennom.

Ifølge Sivilombudsmannen er det «et tankekors» at Trandum ble opprettet etter kritikk fra Europarådets torturovervåkningskomité, som mente det var feil å plassere utlendinger med usikker identitet i varetekt med kriminelle. Trandum skulle derfor få et «mykere preg». Men Sivilombudsmannen fastslår at mye ved Trandum «må oppleves som hardere enn opphold i fengsel». Som maten, inspeksjonene, manglende aktiviteter og flere personer på ett rom. Noen uker etter Ny Tids oppslag ble Trandums glattcelle stengt i mai i fjor.

– Jeg likte meg på Oslo Kristne Senter. Mitt største ønske er å få lære å lese, slik at jeg kan lese Guds ord. Bare Gud kan hjelpe meg ut herfra, sier Agara.

Ønsker lovregulering

Roar Hanssen i Politiets utlendingsenhet (PU) påpeker at alle som er på Trandum på grunn av tvil om identitet er varetektsfengslet av retten fordi retten mener at det er grunn til å tvile på den oppgitte identiteten.

Han viser til at PU har gjort flere undersøkelser mens Agara har vært på Trandum. Alle undersøkelser tyder på at han ikke er fra Liberia. PU undersøker nå hvilket land han egentlig er fra.

– Politiets utlendingsenhet ser frem til å få på plass loven om utlendingsinternatet som nå er til behandling i Stortinget. PU har i lang tid etterlyst en bedre lovregulering av utlendingsinternatet. Internatet på Trandum er det eneste i landet, og det fantes ingen mal for hvordan dette skulle drives da det ble etablert, sier Hanssen til Ny Tid.

– Loven som nå kommer besvarer mange av de tingene som Sivilombudsmannen har kommentert. For å bedre aktivitetstilbudet, er det nå under bygging et aktivitetssenter. Dette er ventet ferdig i mai i år. PU er også positiv til etableringen av et tilsynsråd.

---
DEL