Hemmeligheter


...

Ansvarlig redaktør i Ny Tid
Email: truls@nytid.no
Publisert: 2017-06-15

«Hemmeligheter» er det nyeste idéhistoriske tidsskriftet ARRs tema denne gang. Hvorfor? Jo, blant annet fordi dagens rådende praksis er å kikke alle i kortene – nå gjelder åpenhet, avsløring og overvåkning. Og er det noe du ønsker å skjule, er dette mistenkelig.

Samtidig gir hemmeligholdet en rekke mer eller mindre autoritære myndigheter for mye makt (se forsiden). I liberale demokratier er kampen mot hemmelighold i politikk og forvaltning viktig. For motsatsen til det gjennomsiktige, åpne samfunn er, ifølge idéhistoriker Ellen Krefting ved Universitetet i Oslo, «den kafkaske, skjulte, ansiktsløse makt». Krefting tar spesielt for seg eneveldet: Machiavellis fyrste var en mester i å bruke hemmelighold som et effektivt styringsprinsipp, og eneveldet var med Thomas Hobbes, den «eneste styringsform som kunne garantere borgerne sikkerhet og fellesskapets beste». Makthaverens «guddommelige (mystiske, uutsigelige og udiskuterbare) opphav og ’statsfornuft’-doktrine» skulle dreie seg om herskerens praktiske behov for et politisk handlingsrom, gjerne hinsides «både lovverk, moral og debatt».

Trenger jeg nevne Assad? Han er jo heller ikke alene om å erklære «unntakstilstand» –  autoritære regimer som hever seg over sin grunnlov. Mektige statsmenn og -kvinner bruker således Tacitus’ herskerhemmeligheter overfor undersåtter oppfattet som uvitende og «drevet av lidenskaper», de som ikke forstår fellesskapets beste.

1700-tallet var en gullalder for slike enevelder og streng sensur. Krefting nevner tidens forfattere som var «ivrige brukere av anonymitet og maskespill, flerstemmige dialoger, subtile allegorier, fabler og andre fiktive universer». Det fantes i England minst 80 utgivelser med secret history i tittelen – tekster som skulle avsløre eller avmystifisere herskere med «ubestemmelige forhold mellom dokumenterte fakta, løse rykter, hoffsladder, sensasjonelle overdrivelser og ren fiksjon». Skandalehistorier med navngitte personer. Nå, 300 år senere, kan vi vel medgi at den tids stories og hemmelige forbund fremdeles lever i beste velgående – selv om vi nå snakker om fake news og Trump.

I et annet kapittel i nye ARR tar psykoanalytiker og filosof Torberg Foss for seg selve psykoanalysens forhold til hemmeligheter. Foss deler ikke Freuds tro på at avsløring av patologiske hemmeligheter alltid er frigjørende, men har en større «aktelse for betydningen av å …

Abonnement halvår kr 450


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)