Hemmelig murbrekker i GATS

Norge stiller beinharde krav til u-landene, i all hemmelighet.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

EU og USA krever å få selge tjenester friest mulig over hele verden, også i u-land. Det skjer i WTO-forhandlingene om å utvide GATS-avtalen. Norge presser på i samme retning. Men det skulle vi ikke vite noe om.

Norge har stilt krav til 38 u-land om at de åpner grensene for konkurranse fra norske tjenesteselskap. Regjeringen har fortalt hvilke land Norge har stilt krav til – men har holdt hemmelig hvilke konkrete krav Norge har stilt til det enkelte land.

Blant disse u-landa finner vi land som Angola, Bangladesh, Colombia, Elfenbenskysten, Ecuador, Gabon, Kenya, Kirgistan, Nigeria, Panama, Paraguay, Peru, Filippinene, Trinidad og Tobago, Uruguay og Venezuela. De er valgt ut nettopp fordi de har små sjanser til å konkurrere med norske tjenesteselskap på de områdene regjeringen vår vil åpne for konkurranse.

Hindre offentlig debatt

Hva er det som har gjort det nødvendig for Norge å stille krav om at Gabon, Paraguay og Kirgistan åpner bestemte tjenester for norsk konkurranse? Det skal vi ikke vite. Det betyr: det skal det ikke være offentlig debatt om.

Organisasjoner som Forum for Utvikling og Miljø, Utviklingsfondet og ATTAC har bedt om å få vite hva Norge har krevd av andre land. Det er avslått. SV har i Stortinget bedt om å få vite det. Svaret har vært nei.

Det betyr at Stortinget ikke har noe med hvor i verden Norge vil ha friere markedsadgang for Hydro, Statoil, Telenor og andre selskap som står for det regjeringen kaller våre offensive interesser.

Kobling av bistand og krav?

Utviklingsfondet samarbeider med organisasjoner i Bangladesh om konkrete utviklingsprosjekt. Fondet er derfor naturligvis interessert i å vite om sårbare interesser i Bangladesh kan rammes dersom myndighetene godtar å åpne bestemte tjenester for konkurranse fra norske selskap.

Det kan godt hende at Utviklingsfondet er bedre i stand til å vurdere virkningen på lokal økonomi, på sosiale forhold og på miljø enn handelsekspertene i Utenriksdepartementet. Det er ikke en gang sikkert at UD i det hele tatt har tatt slike forhold opp til vurdering.

Det kunne også være greitt å vite om det er noen kobling mellom norsk bistand og norske krav om markedsadgang? Stiller vi GATS-krav om markedsadgang til land som vi gir bistand, kan det være vanskelig for dem å avslå det norske kravet. Men vi får ikke vite om det fins slike koblinger.

Lekkasjer for å få vite

Lekkasjer måtte til for at vi skulle få vite hva Norge krever av u-land i GATS-forhandlingene. Thomas Vermes i Nationen var først ute. Helene Bank i Stiftelsen Ignis har satt lekkasjene inn i en bredere sammenheng i en fersk rapport om GATS-forhandlingene. Rapporten kan hentes ned fra nettstedet www.attac.no

Det viser seg for eksempel at Norge har bedt Kenya om å liberalisere forsikringstjenester og miljøtjenester (blant annet vannforsyning, kloakkrensing, avfallstjenester og tiltak mot forurensing av jord og vann).

Etter at det korrupte Moi-styret ble feid vekk ved valget i 2002, er Norge i ferd med å ta opp igjen bistandssamarbeidet etter en pause på 15 år. Det er derfor fare for at dette kan gjøre det vanskelig for Kenya å avslå norske GATS-krav.

Vi vil selge utdanning

Regjeringen har bedt Colombia om å liberalisere tjenester innen tele, miljø, forsikring, skipsfart, veitransport og luftfart. Sør-Afrika og Pakistan er bedt om å liberalisere de samme tjenestene – i tillegg til utdanningstjenester.

Lekkasjene viser at Norge har stilt krav om at utdanningstjenester må åpnes for utenlandsk konkurranse i minst sju andre u-land.

Regjeringen har videre stilt krav om full markedsadgang på telesektoren i Bangladesh og på energisektoren i Mexico. I Bangladesh har Telenor fått bistandsmidler for å komme seg inn på markedet.

Protest fra Sør-Afrika

I oktober 2003 fikk vi plutselig vite at Norge har stilt krav om at Sør-Afrika måtte åpne høyere utdanning og voksenopplæringen sin for konkurranse fra Norge. Det fikk vi vite fordi en opprørt sørafrikansk utdanningsminister tok det opp offentlig på et møte i Bergen.

Dermed ble det en sak i norske medier – og noen dager etter ble det meldt at den norske regjeringen trakk dette kravet. Seinere er det kommet meldinger om at kravet likevel ikke er trukket, så det er vanskelig å vite om det norske kravet ligger fast.

Avvist av Stortinget

Representanter fra SV har flere ganger tatt opp de norske GATS-krava i Stortingets spørretime. Hver gang har svaret vært unnvikende. SV foreslo derfor at Norge skulle trekke alle sine GATS-krav overfor u-land. Dette forslaget ble avvist av Stortinget i juni 2003.

En viktig grunn til at Norge bør trekke alle GATS-krav overfor u-land, er GATS-prinsippet om likebehandling. Hvis Sør-Afrika slipper til norske selskap, skal selskap fra alle andre WTO-land ha samme markedsadgang som de norske.

Med andre ord: Hvis u-land gir etter for Norge på et tjenesteområde, åpner de seg samtidig for all verden på det samme området.

Våre «offensive interesser»

Stoltenberg-regjeringen pekte i mars 2001 ut seks tjenesteområder der Norge har såkalte «offensive interesser,» og der den ønsket friere adgang til markedene i andre land. De seks områdene er skipsfart, energitjenester, telekommunikasjon, såkalte yrkesmessige tjenester (særlig arkitekt-, ingeniør- og datatjenester), finanstjenester (bank og forsikring) og lufttransport.

Bondevik-regjeringen la til to nye områder, miljøtjenester og utdanningstjenester. Sammen med energitjenestene er dette de mest provoserende områdene sett fra den tredje verden.

Norge i dragsuget

I u-land kan økt norsk markedsadgang rive overende det som gjøres for å bygge opp et nasjonalt og lokalt næringsgrunnlag for de aktuelle tjenesteområdene. Fri konkurranse har aldri vært kamp på like vilkår mellom sterke og svake økonomier. I uttrykket «offensive interesser» ligger det nettopp at vi har noen næringer som er sterke nok til vinne markedsandeler fra andre.

Overfor u-land er Norge den sterke. Dette overtaket forsterkes kraftig fordi de norske krava faller inn i det kravmønstret som EU og USA har lagt til grunn. Bortsett fra helse og utdanning vil EU åpne alle former for tjenesteyting for full internasjonal konkurranse over hele verden. USA vil i tillegg inn på markedene for utdanning. Og får åpenbart støtte fra Norge.

DEN GRUNNLEGGENDE UBALANSEN I GATS

GATS er WTO-avtalen om handel med tjenester. Den ble inngått i 1994 og skal nå utvides kraftig. Det skjer ved at land presenterer lister med krav om hvor de ønsker at andre land skal åpne seg for utenlandsk konkurranse.

Den grunnleggende ubalansen består i at i-land har alt å vinne ved en friere handel med tjenester på tvers av grenser – mens u-land har mye å tape. Årsaken er at de fleste i-land har bygd opp mange av tjenestenæringene sine godt skjerma for utenlandsk konkurranse. Den muligheten risikerer u-land å miste for godt hvis de godtar forhandlingsspillet innen GATS.

(dag seierstad) F:Dag SNy TidNy Tid 2004Ny Tid 41-04-GATSkrav.doc

---
DEL

Legg igjen et svar