Helter i høstmørket

Melankoli og «blæt-tut» er den perfekt balanserte kulturdietten denne uka.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

[konsert] Onomatopoetika som «pling» og «plong» dukker unektelig opp når ordet samtidsmusikk nevnes. En kakofoni av «blææt» og «tut» høres mye bedre ut, spør du meg. Ultima-festivalen for samtidsmusikk startet i Oslo i går, 27. september, og varer til 12. oktober. Fra programmet er det spesielt verdt å nevne orkesterverket Studi per l’intonazione del mare («studie for å stemme havet») av italieneren Salvatore Sciarrino spilles søndag kl 14 og kl 16 på Kanonhallen, den nye storstua for kul kultur framover. Med vekt på stor: Sciarrinos verk er skrevet for hundre fløyter og hundre saksofoner. Gigantomant og deilig.

[bok] Fra samtid til fortid, nærmere bestemt Russland sent på 1800-tallet. Etatsråden er den sjuende boka om Erast Petrovitsj Fandorin av forfatteren med pseudonymet Boris Akunin. Han startet som politibetjent av laveste rang, men viste raskt talent for de helt store sakene. Fandorin overlever de villeste angrep fra alskens skurker, mens han er like kjølig, skarp og veltalende som alltid. Han er nøye med å pleie utseendet og henfallen til meditasjon og kampsport, men går ikke av veien for å hive seg ut i storpolitikken når det passer seg slik. En stor dæsj James Bond, litt Oscar Wilde, en smule Mikke Mus som mesterdetektiv og en klype Jonas Gahr Støre, og du har en helt som underholder gjennom mørke høstkvelder i fleng.

[cd] Apropos de mørke høstkveldene. Richard Hawleys gjennombruddsplate Cole’s Corner var så høstmørk og fin at jeg var alvorlig skeptisk da han sto på scenen i Frognerbadet under fjorårets Norwegian Wood. Kunne sangene som hadde fulgt meg gjennom gyllent løv og grått slaps virkelig funke til 25 grader og utepils? Sheffield-mannen varmet oss opp med en anekdote om hvordan han kvelden før, med noen øl innabords, hadde slitt med å komme seg inn på rommet sitt på SAS-hotellet. Til slutt dukket opp uniformerte menn for å ta kilden til all banningen og svertingen i øyesyn, og i fellesskap kom artist og politi fram til at han forsøkte å ta seg inn på galt SAS-hotell. Han bodde på Plaza, ikke Holbergs plass, stakkars mann. Så tok Hawley gitaren fatt, og musikken viste seg å passe i all slags vær.

Nå er oppfølgeren Lady’s Bridge her. Som på førsteplata er det tydelig at fyren er flasket opp på Elvis og Roy Orbison. 40-åringen har ikke raspete whisky-stemme, det er snarere en whisky sour han holder hånda mens han crooner i vei på sine egne låter fylt til randen av melankoli av beste merke.

[foredrag] Gud lever i beste velgående i bokhøsten, som Ny Tid ettertrykkelig fastslo i forrige nummer. Guder og dyrkingen av dem har antatt mange former gjennom historien, alt fra heidundrande fester hvor vinen flommer til salmesang på ubekvemme kirkebenker. Dionysos-kulten og kristendommen virker forskjellige som natt og dag. Vær ikke så sikker på det, sier religionshistorikeren Jens Erland Braarvig ved Universitetet i Oslo. Mandag 1. oktober kl 19.00 i Studentersamfundet (Chateau Neuf) i Oslo holder han foredrag om hvor dette med altervin egentlig kommer fra på arrangementet Upop-aften. Jeg hever glasset og gleder meg.

---
DEL