Helsingforskomiteen: «Magnitskij var en varsler»

Magnitskij-saken handler om mer enn én mann og den uretten som ble begått mot ham.

Ny Tid har i sitt februarnummer i år undersøkt realitetene i Magnitskij-saken. Der andre norske medier har nøyd seg med å konstatere at det er uenighet om fakta, har Ny Tids journalister gått til kildene for selv å finne ut om Sergej Magnitskij var en russisk varsler som ble fengslet, torturert og drept.

Ny Tids granskning bekrefter historien Helsingforskomitéen og en rekke andre menneskerettighetsorganisasjoner har konkludert med. Magnitskij avslørte storstilt svindel og offentlige tjenestemenn som samarbeidet med kriminelle. De svindlet staten ved hjelp av tre investeringsselskaper de stjal fra Bill Browder, Magnitskijs klient. Og i etterkant ser vi en russisk stat som sviktet en av sine fremste oppgaver: å etterforske og ansvarliggjøre personer som begår meget alvorlige forbrytelser.

I eksil. Russiske myndigheter har lenge forsøkt å omskrive denne historien. Andrei Nekrasovs film The Magnitsky Act bringer i så måte lite nytt. Den bruker en rekke mer og mindre etiske virkemidler for å skape tvil om historien. På en måte er det godt gjort, siden dette er en av de best dokumenterte menneskerettighetssakene vi kjenner til.

Nekrasov gjør et betydelig poeng av at Magnitskij ikke fremla bevis for sine påstander om at navngitte politimenn hadde bistått en kriminell bande i å stjele den russiske statens penger. Dette er bare ett av flere punkter hvor det er vanskelig å ta Nekrasov alvorlig. Magnitskij bidro sammen med et meget kompetent team av advokater til å utforme omfattende anmeldelser til russiske påtalemyndigheter fra begynnelsen av desember 2007 til juli 2008. Sommeren 2008 hadde han og kollegene full oversikt over metoden som svindlerne hadde brukt.

Det er nok riktig at advokatene var tilbakeholdne med å gå offentlig ut med all informasjonen de hadde om lovbruddene. Et viktig hensyn var frykt for sikkerheten. Advokatene ble allerede utsatt for stort press i form av rettslige skritt. De fryktet nok også fysiske anslag. Det er ett grunnleggende forhold Nekrasov tier om: Magnitskijs kolleger forlot alle Moskva av frykt for konsekvensene. De lever i dag i eksil.

Magnitskijs kolleger forlot alle Moskva av frykt for konsekvensene. De lever i dag i eksil.

Korrupte stater. Magnitskij, derimot, ble værende, og tok sjansen på å varsle kompetente myndigheter om svindelen. Han trodde (eller håpet) at han til syvende og sist var beskyttet av loven. Der tok han feil.

Etter vår mening vil ikke en Magnitskij-høring til opplysning av saken være tjent med en gjennomgang av Nekrasovs film sekvens for sekvens. Det vil skape mer forvirring enn opplysning. Vi vil heller invitere de fremste granskerne av saken – både av arrestasjonen av Magnitskij, overgrepene mot ham i fengselet og dødsfallet – til å legge frem den viktigste dokumentasjonen.

Vi ønsker også å se videre. Magnitskij-saken handler om mer enn én mann og den uretten som ble begått mot ham. Den illustrerer et utstrakt problem i Russland og andre autoritære og korrupte stater.

Det gjelder omfattende korrupsjon hvor myndighetspersoner forsyner seg grovt av fellesskapets kasse, ofte i samarbeid med kriminelle nettverk. Problemet er også at de som avdekker korrupsjonen og informerer om den, ofte selv blir ofre for omfattende overgrep. Men dette problemet har også en internasjonal dimensjon: Korrupsjonspengene havner i vestlige land og skatteparadiser hvor de blir hvitvasket. Profitørene lever gode dager takket være det faktum at vi i for stor grad er passive tilskuere til at dette skjer.

Disse forholdene vil vi belyse på høringen. USA, Storbritannia og Estland har allerede vedtatt ordninger som kan fryse eiendeler og/eller nekter innreise til personer som har vært involvert i korrupsjon og menneskerettighetsovergrep mot varslere og menneskerettighetsforkjempere. Canada er ventelig neste land ut. Norge burde også ligge i tet i denne utviklingen.

Invitert til høringen. At disse ordningene bærer Magnitskijs navn, er etter vår mening velbegrunnet. Men det er også riktig at når sannhetsgehalten i historien om varsleren Magnitskij blir utfordret, så må den beste dokumentasjonen legges frem. Og kritikerne må få komme til orde.

Det vil vi åpne opp for. Nekrasov og andre som er kritiske til Magnitskij-saken, vil bli invitert til høringen. Vi vil snart sette datoen.

Ekeløve-Slydal er assisterende generalsekretær i Den norske Helsingforskomité.

---
DEL