Heia Norge!

Den norske ministeren Erik Solheim leder an i kampen mot illegitim gjeld.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[gjeldsslaveri] Hurra for nordmennene. Mens Afrika forfaller og mantraet under fjorårets G8-møte – gjeld, handel og bistand – er et stadig svakere minne, er det flott å se at i alle fall ett land hever lista.

Jeg referer til uttalelsene fra Erik Solheim, Norges utviklingsminister. På en høring i det norske parlamentet avslørte Solheim at han endelig hadde lyktes i få Verdensbanken til å forplikte seg til å foreta en studie om «illegitim gjeld», en studie som hans forgjenger, kristendemokraten Hilde Frafjord Johnson, hadde bedt om. Han sa også at han vil legge press på FN for å få dem til å foreta liknende studier.

Illegitim gjeld er et vanskelig begrep, så derfor tilbyr jeg Verdensbanken og FN min definisjon: Illegitime lån er de lånene som blir tatt opp av udemokratiske regimer og hvor midlene blir brukt på tvers av befolkningens interesser – og hvor utlånerne vet det.

Hvorfor skal det kongolesiske folket ­- et av de fattigste i verden – betale for lånene som har hopet seg opp etter den tidligere tyranniske diktatoren Mobutu Seke Seke? Hvorfor skal det filippinske folket betale ned på det Imelda Marcos lånte for å kjøpe sko?

Selvfølgelig er det komplekse saker å forhandle om hva et land bør eller ikke bør betale. Å slette Saddam Husseins gjeld fordi den er illegitim, er mye lettere enn for eksempel å stryke Robert Mugabes gjeld. Mugabe hadde folkets støtte i den første tiden han hadde makten. Definisjonen min vil framkalle reaksjoner fordi den setter til side forestillingen om at den nasjonale suvereniteten bør være hellig, alltid. Men nasjonal suverenitet bør ikke alltid være det viktigste. Om et regime er anerkjent av sin befolkning, bør ha noe å si når det gjelder gyldigheten av kontraktene de inngår.

Min definisjon av illegitimitet er omstridt av en annen grunn. Den legger ansvaret for de dumme lånene ikke bare på den slemme lånekunden, men også på lånegivere. Den innebærer at lån som er gitt uten å skjele til den politiske situasjonen bør slettes.

Jeg argumenterer altså for at de tre millioner pundene den britiske regjeringen lånte Nigeria i tiden landet var ledet av Abacha og general Ibrahim Babangida ikke bør tilbakebetales. Det var lett å se for seg at disse notorisk skamløse og kleptomane militærregimene kom til å misbruke pengene. Det samme med Verdensbanken og pengene de lånte Suharto-regimet i Indonesia. Deres egne dokumenter viser at de visste mer enn godt nok hvor inngrodd korrupsjonen var i Indonesia på den tiden. Det samme gjelder lånene Det internasjonale pengefondet og kommersielle banker ga det sørafrikanske apartheidregimet etter Soweto-opprøret. De hadde all mulig grunn til å anta at de støttet opp under et regime som var kjent for grov undertrykkelse og forbrytelser mot menneskeheten. Det burde være en prinsippsak at disse formene for illegitim gjeld – og listen er lang – ikke blir krevd innfridd.

En ny holdning til illegitim gjeld betyr ikke bare at noen av verdens fattigste folk vil slippe å betale dobbelt – ved først å leve under et grusomt regime, og så måtte betale tilbake pengene regimet har brukt på seg selv. Kanskje viktigere er det at det ville vise lånegiverne at de ikke lenger kan låne ut helt ukritisk. Derfor vil jeg gjerne takke Solheim og de andre i den norske regjeringen. Det dere gjør er helt avgjørende, og det internasjonale sivilsamfunnet står bak dere.

Når det kommer til stykket må likevel Norge få støtte fra større land, om Verdensbanken og FN-studiene skal føre til handling. Så kom igjen, Tony Blair, med ditt raknende rykte. Kom igjen, Prodi, vis oss at italiensk politikk nå er av et annet merke. Merkel, støtt det en annen kristendemokrat har satt i gang. Chirac, du kommer ikke til å rikke deg når det gjelder handel, så bli med på dette her. Nordiske land, kjør på. Og Bush – du var den som satte dette i gang da du bestemte at irakisk gjeld var illegitim. I rettferdighetens navn, støtt Norge når det gjelder det store kravet, også.

Det er så altfor tydelig at behovet er der. Selv i dag får undertrykkende regimer lån – for eksempel låner Japan ut til Burma. Vi burde bryte denne sirkelen en gang for alle – ikke som veldedighet, men som rettferdighet.

Økonomen Noreena Hertz er forsker ved Cambridge og globaliseringskritiker. Hun skriver eksklusivt for Ny Tid.

Oversatt av Gro Stueland Skorpen

---
DEL

Legg igjen et svar