Min arabiske vår. Regi: Mohamed Ben Attia. Tunisia

Hedis arabiske vår


Et tunisisk generasjons-opprør springer ut av en blodfattig kjærlighets-historie. Kan dette bringe frigjøringen videre?

Leder for Networkers North/South og Dag Hammarskjöld-programmet (med i Ny Tids redaksjonsråd).
Email: jones@networkers.org
Publisert: 2017-04-11

Det er en tilsynelatende hverdagslig scene som åpner filmen Min arabiske vår. Vi blir introdusert for protagonisten, en ung mann ved navn Hedi, mens han knytter på seg slipset sitt. Men dette er ingen tilfeldig valgt hverdagsscene, for slipset skal bli et viktig symbol senere i filmen. Det skal dukke opp igjen når moren finner frem et slips fra den avdøde farens garderobe. Som et altfor trangt slips er Hedis daglige omgivelser i ferd med å kvele ham i meningsløshet, binde ham i et sjelløst ekteskap og en håpløs selgerkarriere for franske Peugeot. Den monotone og intetsigende hverdagen hindrer ham i å leve sin store drøm om å bli tegneserietegner. Men første halvdel av filmen er like begivenhetsløs og med like kjedelig design som Hedis liv, og den har dermed problemer med å holde oppmerksomheten til denne seeren. Filmen, som opprinnelig var en hel time lenger enn kinoversjonen, kunne med hell vært klippet enda strammere.

Dette er arabisk …


Kjære leser. Du må være abonnent (69kr/mnd) for å lese flere artikler i dag. Kom evt. tilbake i morgen, eller logg inn om du har abonnement.


Close
Logg inn


Abonnement kr 195 kvartal