Min arabiske vår. Regi: Mohamed Ben Attia. Tunisia

Hedis arabiske vår

Et tunisisk generasjons-opprør springer ut av en blodfattig kjærlighets-historie. Kan dette bringe frigjøringen videre?

John Y. Jones
Leder for Networkers North/South og Dag Hammarskjöld-programmet (med i Ny Tids redaksjonsråd).
Email: jones@networkers.org
Publisert: 11.04.2017

Det er en tilsynelatende hverdagslig scene som åpner filmen Min arabiske vår. Vi blir introdusert for protagonisten, en ung mann ved navn Hedi, mens han knytter på seg slipset sitt. Men dette er ingen tilfeldig valgt hverdagsscene, for slipset skal bli et viktig symbol senere i filmen. Det skal dukke opp igjen når moren finner frem et slips fra den avdøde farens garderobe. Som et altfor trangt slips er Hedis daglige omgivelser i ferd med å kvele ham i meningsløshet, binde ham i et sjelløst ekteskap og en håpløs selgerkarriere for franske Peugeot. Den monotone og intetsigende hverdagen hindrer ham i å leve sin store drøm om å bli tegneserietegner. Men første halvdel av filmen er like begivenhetsløs og med like kjedelig design som Hedis liv, og den har dermed problemer med å holde oppmerksomheten til denne seeren. Filmen, som opprinnelig var en hel time lenger enn kinoversjonen, kunne med hell vært klippet enda strammere.

Dette er arabisk generasjonsopprør 50 år etter James Dean og Beatles.

Arabisk generasjonsopprør. «For å være ærlig, likte jeg ikke distributørens tittelvalg, Min arabiske vår,» sier filmskaper Mohamed Ben Attia.


… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Gratis prøve
Kommentarer