Havet trenger en redningsaksjon

KLIMAFORANDRINGER

Havet er hverken uuttømmelig eller usårbart. Dét er det på tide at vi forstår.

Foto: www.pixabay.com

Jeg vokste opp midt i byen, men de fleste ledige stunder i barndommen ble tilbrakt ved Oslofjorden. Jeg satt på stranda og kikket utover, jeg lette etter blåskjell, fisket etter krabber, svømte rundt og tittet under overflaten der jeg kunne observere en herlig og forunderlig verden. Som tenåring begynte jeg å dykke, og fikk utforske livet under overflaten mye grundigere.

Dragningen mot det storslåtte og ukjente, mot dypet og alt det spennende som lever der, artene vi fortsatt ikke kjenner, har jeg fortsatt. Imidlertid er fascinasjonen for havet nå iblandet sorg og sinne over det vi mennesker utsetter livet i havet for.

Havet er sårbart. En av de største feilene vi mennesker har gjort, er å innbille oss at havet er uendelig og uuttømmelig, til og med usårbart. Misbruket av havet har nådd en absolutt tålegrense. Rapportene fra FNs klimapanel etterlater ingen tvil: Vi er i ferd med å ødelegge for livet i havet. Og det te skjer over hele verden.

Allerede innen år 2100 kan en tredel av alle arter i havet være utryddet dersom vi ikke kutter kraftig i de menneskeskapte klimautslippene – raskt. Som følge av våre CO2-utslipp pågår det en forsuring i havet, som sakte er i ferd med å gjøre tilværelsen der ulevelig. Tre fjerdedeler av verdens korallrev er truet. Her har klimaendringene allerede tatt oss igjen, og en stor del av revene kommer til å forsvinne. Det er viktigere enn noen gang å ta vare på og hindre unødig press på de korallområdene som blir igjen.

Søppel i havet er et stort miljøproblem som stadig øker i omfang. Spesielt forårsaker plast, i større og mindre biter, stor skade på leveområder og dyreliv i havet. Over 8 millioner tonn plastsøppel ender i verdenshavene hvert år. Hvis forsøplingen fortsetter i samme tempo, vil verdens hav inneholde mer plast enn fisk innen 2050. Søppel i havet påvirker alt fra mikroskopiske plankton til gigantiske hvaler. Årlig skades og drepes mer enn en million sjøfugl, 100 000 marine pattedyr og et ukjent antall fisk og virvelløse dyr – av søppel.

Hvis forsøplingen fortsetter i samme tempo, vil verdens hav inneholde mer plast enn fisk innen 2050.

Marine utfordringer. Også det ulovlige, uregulerte og urapporterte (UUU) fisket utgjør en alvorlig trussel mot det marine livet. UUU-fisket underminerer livsgrunnlaget til millioner av mennesker, og er et stort hinder for bærekraftig marin næringsutvikling. Dette koster det globale samfunnet opp mot 23 milliarder dollar årlig. Fiskerikriminaliteten kan ofte kobles til annen organisert kriminalitet, som menneske-
smugling.

Denne uken har FN holdt sin første havkonferanse for hvordan vi skal redde livet i havet.

Denne uken har FN holdt sin første havkonferanse – den første globale konferansen for hvordan vi skal nå FNs bærekraftmål for å redde livet i havet. På konferansen diskuterte statsledere og ministre fra hele verden hvordan vi skal stanse overfisket, forurensingen og forsøplingen, og hvordan vi skal redusere havforsuringen og verne 10 prosent av hav- og kystområdene.

Menneskene trenger havet. Mange hundre millioner er avhengige fisk for å leve. I tillegg skal havet brukes til å løse andre av dagens utfordringer: Havet skal gi oss mer mat, forsyne oss med merenergi, brukes til mer transport, skape flere jobbmuligheterog gi oss nye, livsviktige medisiner – for å nevne noe.

Vi trenger en stor global redningsaksjon for havlivet, og konferansen i New York har vært en viktig anledning for å starte dette arbeidet. Ingen kan redde havet alene.

---
DEL