– Hasardiøs miljøpolitikk

Sp har vist at de ønsker å sette miljøet i fokus. Nå er det opp til SV å gjøre det samme på sitt landsmøte og stoppe diskusjonene om gasskraftverk, sier leder i Natur og Ungdom, Ane H. Kismul.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

– Før landsmøtet til Senterpartiet sa du at partiet risikerte å miste sin legitimitet som miljøparti, blant annet på grunn av et forslag om oljeutvinning i Barentshavet. Mistet de sin legitimitet?

– Landsmøtet i Sp ble mer oljepositivt en jeg hadde håpet. Det kompromissforslaget de til slutt kom frem til med oljeboring i Barentshavet stiller krav som vil snu den prosessen som nå er i gang. Her ønsker de å verne de mest verdifulle områdene før det settes igang oljevirksomhet blant annet. Senterpartiet har også fått en god gasskraftpolitikk. Det mest positive er likevel at signalene fra landsmøtet til Senterpartiet er at de ønsker en reversering av den hasardiøse oljepolitikken som Bondevik-regjeringen står for i dag i Barentshavet.

– Sp sier at de har imøtekommet strenge krav fra både miljøhold og fra fiskeriinteressene?

– At de ønsker å verne de mest utsatte områdene der blant annet torsken holder til, er et positivt trekk ved kompromisset.

– I en rød-grønn-regjering vil Senterpartiet mest sannsynlig bli det minste partiet. SV vil også være lillebror i selskapet. Får de gjennomført en grønnere politikk?

– Det vil tiden vise. Men de kan se på hva som har skjedd med Kristelig Folkeparti og Venstre etter at de gikk i regjering sammen med Høyre. KrF og Venstre har ikke akkurat greid å få igjennom en bedre miljøpolitikk. Høyre har fullstendig overkjørt de to partiene i miljøpolitikken.

Det må også være SVs huskeregel nummer en at de ikke glemmer den politikken de fører i opposisjon, når eller hvis de kommer i posisjon. KrF og Venstre er gode eksempler på hvor ille det kan gå.

– Hva tenker du på?

– Mange ønsker ikke det frisleppet av utvinningstillatelser som vi ser at dagens regjering står for. SV har mye å bygge på hvis de vil fortsette kampen mot økt gass- og oljeutvinning. I en rød-grønn-regjering vil SV og Senterpartiet kunne stå sammen og sikre at Ap ikke åpner alle sluser.

Uansett hvilke valg SV gjør på sitt landsmøte, så er det å jobbe for en kursendring av dagens politikk viktig. SV og Sp kan bli gode alliansepartnere i en rekke miljøsaker.

– Hvilken miljøpolitisk sak bør en ny regjering gripe tak i?

– Uten tvil er gasskraftsaken den viktigste saken. Den skal det en hastehåndtering til for å få løst. Den må ligge øverste i saksmappa til en ny miljø- og energiminister. I forbindelse med de tre gasskraftverkene som allerede har fått tillatelse til å bygge, må en ny regjering stoppe disse, og mulige nye forurensende gasskraftverk.

Disse sakene haster så mye, at Ap, SV og Sp allerede i vår – før stortingsvalget – bør stå sammen i kampen mot gasskraftverkene. Det er en gylden mulighet for dem å vise at de kan stå sammen i denne saken.

Arbeiderpartiet med Trond Giske i spissen har lagt frem en naiv strategi, når de vi betale forurenserne for å utvikle en teknologi. Selskapene som vil bygge ut gasskraftverk er blant Norges mest solide og lønnsomme selskaper. Det er en dårlig strategi å ikke samtidig stille noen strenge krav til disse.

Men det som er positivt med Ap i dag er at partiet er i bevegelse. De verste kraftsosialistene kjemper fremdeles for sine konservative standpunkter, men resten av partiet ser ut til å være i bevegelse. Og det bør både SV og Sp forstå og gjøre det de kan for å få Ap inn på en mer miljøriktig kurs.

– Klimapolitikken må på plass, og vi må få et bedre vern av natur og det biologiske mangfoldet, sa du i september i et intervju med Ny Tid. Nå har det første av de tre partiene i en rød/grønn-allianse hatt sitt landsmøte?

– Det foreligger signaler som tyder på at en ny rød-grønn-regjering ønsker å fokusere mer på klimapolitikken. Men vi må se denne i praksis før vi kan si at vi er fornøyde.

Hvis vi skal gjøre oss noe håp om å kunne nå de langsiktige klimamålene, da er det ingen vei utenom – vi må ha en overordnet nasjonal plan med vår klimapolitikk. Og denne politikken må gjennomføres i praksis.

Som en olje- og gassproduserende nasjon har vi et spesielt ansvar for å gjøre noe for klima. Mer oljeutvinning betyr mer forurensning. Norge er verdens tredjestørste oljenasjon og det forplikter oss til å ta i et tak. Bondevik-regjeringen ønsker tydeligvis ikke å se at det er kobling mellom klimapolitikken og oljeutvinningstempoet. De har satt ned et utvalg som skal se på de langsiktige klimautfordringene frem mot år 2050. Det er bra at de setter igang arbeidet med å konkretisere de langsiktige målene, men I dette utvalget har de valgt godt voksne menn fra de store selskapene som Statoil og økonomieksperter fra Handelshøyskolen BI. Ungdommen er helt utelatt i utvalget der neppe noen av de som er med vil oppleve klimautfordringene i 2050.

Målet er at vi skal redusere våre klimautslipp med mellom 50 og 80 prosent frem mot år 2050. Men det er ikke nok å ha det som mål, vi må ha en klar plan for hvordan vi skal nå målet, og vi må ha flere delmål de neste årene. Det må settes klare krav om hvor mye vi skal ha redusert utslippene i for eksempel 2020. Vi mener at utslippene bør halveres før år 2020.

Her er det viktig at vi får en politikk som utdyper hvor vi har utslipp i dag, og hvor vi kan kutte i utslippene. Politikerne må få finne ut hvordan det er mulig å kutte utslippene i de ulike sektorene, og deretter kan vi sette mål for reduksjon for hver enkelt sektor. I dag er det ingen overordnede mål for dette.

Det igjen betyr at vi må få inn en klar miljøstrategi, istedenfor kaosstrategiene til de knallharde kraftsosialistene i blant annet Arbeiderpartiet.

– Hvordan skal vi komme i gang?

– Klimadebatten i Norge viser at det blir mye prat og lite handling. Når det gjelder klimautslippene, så er vårt forslag at vi tar et ordentlig jafs i begynnelsen. Vi har store utslipp at et skippertak nå vil motivere for å få ned utslippene så nær null som mulig.

– Sp bruker i sitt landsmøtevedtak begrepet «absolutt nullutslipp»?

– Det er et interessant innspill i debatten om hva nullutslipp egentlig er. De selskapene som i dag opererer i Barentshavet har et krav om nullutslipp, men det betyr ikke det de fleste forstår med nullutslipp. De kan søke om unntak, og selskapene som har prøveboringer i Barentshavet har søkt om ulike utslippstillatelser av kjemikalier. Disse er delt inn i røde, grønne og gule områder, der de kjemikaliene i det røde området er de verste. Selskapene søkte opprinnelig om unntak fra nullutslippstillatelsen i både de røde, grønne og gule områdene. Etter at Natur og Ungdom protesterte fikk de nei til å slippe ut kjemikaliene fra det røde området.

– Et av de temaene som vil skape debatt på landsmøtet i SV er spørsmålet om partiet skal velge en kurs som myker opp synspunktet på gasskraft, dvs at partiet kan godta gasskraftverk med noe CO2-utslipp. Eller om en skal holde fast ved dagens politikk som er absolutt nei til gammeldags og forurensende gasskraftverk. Nei til CO2-frie gasskraftverk, bortsett fra hvis kraften fra et slikt anlegg går til å elektrifisere sokkelen. Hvilket råd har du til landsmøtet?

– SV må si klart i fra at de aldri vil delta i eller støtte en regjering som godtar forurensende gasskraft. Uten en garanti for dette vil ikke miljøbevisste velgere ha noen grunn til å stole på at SV setter miljøet foran regjeringsposisjonene. Jeg håper samtidig at SV vil satse på rensing og deponering av klimaforurensing, både fra gasskraftverk og andre utslippskilder. CO2-deponering er et viktig virkemiddel i miljøkampen.

---
DEL

Legg igjen et svar