Hårnålssvingar og elvemeander
Thor Sørheim nærmar seg elver og Trollstigen, små barn og stokkroser med ein persepsjons-psykologs opne sinn og sansar.
Publisert: 2018-03-01
«Jeg var for ung til å vite at elvene som slynget seg over slettene var påvirket av jordrotasjonen/ at det var fossilt brennstoff som holdt hjulene/ i gang. Men jeg lærte meg skiltene for forkjørsrett/ og møteplass, hjertet hamret gjennom hårnålssvingene i Trollstigen mens jeg undret meg over/ det gåtefulle svaret jeg fikk fra forsetet om den svarte streken på skiltet: Større fare enn foran nevnt.»
Slik sluttar diktet Gjennom et bilvindu. Eit dikt med to hjul. Eit stort og eit lite. Eit som går fort rundt, eit som går saktare rundt. Det aktuelle, nesten nyhendande, om olja og fossile brennstoff som held økonomiske hjul i gang. Og det sakte, ævelege, det om jordrotasjonen og naturlovar, og tilbake til det aktuelle: faren for klimakollapsen. «Større fare enn foran nevnt.» Aksane som går innanfor kvart dikt, går også frå tekst til tekst og bok til bok i Sørheims forfattarskap. Det aktuelle, det som går fortare rundt: kritikken, kulturjournalistikken, …
Kjære leser. Du må være abonnent (69kr/mnd) for å lese flere artikler i dag. Kom evt. tilbake i morgen, eller logg inn om du har abonnement.
Close
