Hardt press for rentekutt

Det er på tide at den europeiske sentralbanken blir en del av løsningen og ikke en del av problemet, mener IMF.

Det handler selvfølgelig om å sette ned rentene. Sentralbanken i Frankfurt under ledelse av Wim Duisenberg har motstått alt press om å bidra til ny vekst i verdensøkonomien ved å senke rentenivået. Renta i euro-området ligger fortsatt på 4.75 prosent, etter at ESB så seint som i forrige uke valgte å ikke gi etter for kravet om endring.

Den europeiske sentralbanken er fortsatt mer bekymret over inflasjonen i Europa enn for virkningene av en amerikansk resesjon – om den kommer. Duisenberg tror på robust vekst i hele unionen til tross for den relativt høye renta, selv om tallene er justert ned i forhold til prognosene i fjor høst.

Men fortsatt mener EU-kommisjonen at veksten i Europa kan bli på 2.7 prosent, mot bare 1.5 prosents vekst i USA og nullvekst og resesjon i Japan. IMF er ikke fullt så optimistisk på europeernes vegne, og setter tallet til 2.4. Deutsche Bank er enda mer pessimistisk, og opererer med 2.2 prosent.

Men alle ligger de godt over to prosent i sine prognoser. Det er bra nok, mener Duisenberg som frykter at lavere rente vil bringe inflasjonsspøkelset fram igjen. Inflasjonen i Europa ligger allerede over taket på to prosent, og nærmer seg nå 2.6 prosent for hele unionen. I mars kom det nye tall fra Tyskland som ga ny næring til frykten; 4.9 prosents prisøkning på bare én måned i den største økonomien i EU.

ingen lavere rente før inflasjonen er på vei nedover igjen. Det gir mening i et lokalt, europeisk marked, men ingen mening i en verden som trenger lavere renter for å initiere forbruk og dermed ny vekst, mener kritikerne. Duisenberg har derfor fått pepper fra både IMF og den amerikanske finansministeren Paul O’Neill. De er forbannet over at europeerne tror de kan klare seg mens resten av verden går rett i bånn. Derfor vil de ha rentenedsettelse nå – med en gang. Og det kjapt!

Og krise er det!

Det dreier seg om et virkelig credo i klassisk, økonomisk tankegang. Lavere rente gjør det billigere å låne og bruke penger. Hvis bedrifter og konsumenter bruker mer penger, vil etterspørselen øke – og dermed også profitten, produksjonen og you name it. Og vips, så er hele krisa i verdensøkonomien over.

I USA har veksten sunket fra i underkant av syv prosent på det høyeste til antatte 1.5 prosent i år. Børsene har stupt, it-bransjen har på det nærmeste kollapset og forbrukertilliten har sunket til det laveste på fire år. Arbeidsløsheten kryper sakte men sikkert oppover igjen, og fra alle hold kommer det varsler om massive oppsigelser.

Bare i april mistet 17.000 it-ansatte jobben i USA. På verdensbasis har kjente og svære selskaper som Phillips, Motorola, Siemens, Ericsson, Marks & Spencer, Volvo og en drøss andre varslet oppsigelser i størrelsesorden 5000, 10.000 eller endog 20.000 ansatte.

I Japan står økonomien fortsatt på stedet hvil. Landet har en ti år lang resesjon bak seg, de offentlige tiltakene for ny vekst har ikke virket og bankene sliter under byrden av såkalt dårlige lån – som aldri vil bli betalt tilbake.

I Asia – som hadde krakk i 1997 – blir prognosene for vekst også kraftig nedjustert. Tyrkia er inne i en formidabel krise, med en valuta som er devaluert med 40 prosent og med en politisk strid i tillegg som har sendt investorene på flukt. 13 milliarder dollar; det er hva landet trenger for å komme på fote igjen, i tillegg til de mange milliardene de har fått fra før.

Fra Argentina kommer det signaler om at landet kanskje ikke vil være istand til å betale tilbake lånene sine. Så seint som i desember fikk Argentina et megalån fra det internasjonale samfunnet på hele 40 milliarder dollar, og den samlede lånebyrden er på 128 milliarder dollar – hele 45 prosent av bnp. Bare i år skal Argentina betale tilbake 11.5 milliarder dollar, i en situasjon hvor resesjonen har vart i tre år allerede.

Bare for å nevne noe.

verdensøkonomien er inne i «en svært kritisk fase,» for å sitere IMF-sjef Horst Köhler. Det man frykter nå, er at ting skal gå virkelig ille siden det ikke lenger fins noe lokomotiv for å trekke økonomien opp etter hårene igjen. Under forrige krakk, for fire år siden, var det USA som var dette lokomotivet. I dag, med supermakten på vei mot en mulig resesjon, fins det bare Europa.

Som altså nekter å sette ned rentene.

Har gjort sitt

De andre landene og regionene har gjort sitt. I USA har sentralbanksjef Alan Greenspan satt ned rentene i fire omganger siden nyttår; til 4.5 prosent. I Japan ligger rentenivået på null i håp om å få forbruket opp igjen.

Men det har ikke hjulpet noen steder, foreløpig.

Alle prognoser for vekst er derfor skrevet ned. IMF mener veksten for hele verdensøkonomien vil bevege seg ned mot tre prosent i år, mot 4.8 prosent slik de opprinnelig varslet. Verdensbanken ser enda mer dystert på det, og setter veksten i verden til bare 2.2 prosent i år.

Avhengig av hvem man hører på – om man nå skal høre på noen av dem – vil veksten i Europa ligge et sted mellom 2.5 og 2.7 prosent. For USA vil den ligge på mellom 1.2 og 1.7 prosent, og i Japan vil den ligge på mellom null og 0.6 prosent. Det er adskillig lavere enn både IMF og Verdensbanken trodde for bare noen måneder siden.

Veksten i Asia vil ligge mellom 3 og 5 prosent, mot 5.3 for hele området i fjor.

2.8 prosent, mot 2.7 i Storbritannia, 2.5 i Italia og 2.2 i Tyskland.

Det er ikke mye til lokomotiv, men det er bedre enn andre steder. Wim Duisenberg satser på at unionen skal klare seg fordi de stort sett handler med hverandre, fordi tilliten blant forbrukerne er god og fordi eksporten til tredjeland er ekstremt liten. Spesielt det siste gjør europeerne mindre sårbare for de sjokkene som allerede har rammet resten av verden, spår han.

Men samme dag som Duisenberg opprettholdt rentenivået på 4.75 prosent, kom meldingen om at både Siemens og Moulinex har planer om å si opp 4000-5000 ansatte – hver. Det gir et tap på 10.000 arbeidsplasser i Europa, og kan være et signal om at heller ikke europeerne vil slippe unna den økonomiske krisa, oppsummerer International Herald Tribune.

---
DEL

Legg igjen et svar