Har tatt seg et hvileskjær

Staten åpner for en lønnspolitikk som gjør det attraktivt for sykepleiere å si opp sin statlige jobb, og heller la seg leie tilbake til sin gamle jobb gjennom et byrå, som betaler mer enn det staten ville gi sykepleierne i forbindelse med streiken. Og det er staten som må betale det byråene krever.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Smertegrensen for sykepleierstreiken var ved fire streikende sykepleiere for hver hundre. Da kommunalminister Erna Solberg tirsdag bestemte seg for å stoppe sykepleierstreiken var fire prosent av sykepleierne tatt ut i streik. Norsk Sykepleierforbund (NSF) påpeker at streiken ikke har skapt farlige situasjoner på noe sykehus.

I NAVO, arbeidsgiverorganisasjonen til staten, er man selvfølgelig godt fornøyd med at Solberg tvang de streiken ut i jobb igjen, uten at de trengte å komme med noen innrømmelser.

Men det gikk ikke mange timene fra Solberg varslet tvungen lønnsnemnd til sykehusene fikk sine første oppsigelser fra frustrerte sykepleiere. I Finnmark rapporteres om sykepleiere som nå har sagt opp sin statlige jobb som sykepleiere. Det skal ikke forundre noen om de samme sykepleierne fortsetter å jobbe på samme sykehus, ja til og med i samme jobb som tidligere, men nå som innleid arbeidskraft. Og da blir det til en pris som er betydelig over den lønna som staten i dag ikke ville innrømme at alle sykepleierne burde ha.

Det er en uting å stoppe lovlige streiker med tvungen lønnsnemnd, og i denne konflikten var staten selv opphavet til at det ble en konflikt. Politikerne har vedtatt en gigantisk omlegging av sykehusene. Alle sykehusene er nå statlige og staten er felles arbeidsgiver for de ansatte på våre sykehus. Men staten mener ikke at de trenger å tilby lik lønn for samme type jobber innen sykehussektoren. Det var dette man gikk ut i streik for å få rettet på, men staten har blånektet å gi noen innrømmelser.

Dette skaper selvfølgelig frustrasjon uten blant landets mange tusen sykepleiere som opplever at staten ikke tar dem på alvor.

Tove Sagnes, fylkesleder i Norsk Sykepleierforbund i Nord-Trøndelag, sier til Ny Tid at situasjonen gjør henne frustrert og forbanna. Hun mener samme med andre sykepleiere at det er for jævlig å bli taua inn for tvungen lønnsnemnd uten at det er fare for liv og helse.

Fylkeslederen i Møre og Romsdal, Kirsten Gujord Meese, kan fortelle om en streikestemning som har vært upåklagelig gjennom hele streikeperioden. Voksne erfarne sykepleiere ved Ålesund sykehus mente og mener at streiken for lik lønn for likt arbeid hos samme arbeidsgiver, staten, er et både selvfølgelig og rettferdig krav. Tvungen lønnsnemnd har ikke endret dette synet hos de som har vært i streik i mange uker.

Sykepleierne mener at de har ført en nøktern og kontrollert kamp for rettighetene sine, og at de ikke har satt liv og helse på spill.

Det kan neppe herske noen tvil om at sykepleierne har kjempet for et helt legitimt krav. At LO-topper mener at sykepleierne bare tenker på seg selv trenger vi ikke å ta for mer enn det det er – en form for utidig press fra en organisasjon som helst vil bestemme hva som er riktig og galt for alle på arbeidstakersiden.

NSFs krav har vært å få på plass ryddige avtalevilkår for sine medlemmer i forbindelse med sykehusreformen. Det er et ønske om en tariffavtale for sykepleierne ved alle de statlige sykehusene. NSF mener at en slik avtale vil gi Norge sykepleiere som er fornøyde og som vil bli i jobbene sine. Dette vil igjen gi seg utslag i et helsevesen som fungere bedre – der ventelistene blir kortere og kvaliteten i helsetilbudet vil øke.

Men staten nektet å gå med på noen avtale med sykepleierne. NSF mener at man nå kan sette hele helsereformen på spill. Og da vil vi ha pasientene sittende igjen med svarteper.

NSF har under streiken påpekt at det ikke oppleves som rettferdig at lønnsforskjellene hos samme arbeidsgiver skal være så stor. Et eksempel som har vært brukt er at en sykepleier på Rikshospitalet i Oslo tjener 40.000 kroner mer enn kollegaen på Haukeland Sykehus i Bergen.

Å bruke tvungen lønnsnemnd i denne konflikten er som en lege som setter morfin i en pasient med store smerter. Man utsetter pinen en stund, men den blir ikke borte. Kampviljen i fylkene har vært upåklagelig, og fra samtlige fylker vi har snakket med rapporteres det om en enda sterkere kampvilje etter at Erna Solberg grep til tvungen lønnsnemnd.

Kampen fortsetter, og sykepleierne oppgrupperer nå troppene og gjør seg klare til neste slag. De ble stoppet i første runde, men lover å komme tilbake.

Eller som fylkeslederen i Nord-Trøndelag, Tove Sagnes, sier det: « Vi kunne ha streiket lenger, men når vi nå blir stoppa, ser vi på det som et hvileskjær. Vi ser ikke bort fra at vi må ta i bruk samme våpenet til våren og medlemmene sier at de gjerne stiller opp, viss de må! Skal det offentlige Norskle helsevesen bestå, er det nødt til å skje noe med lønna

og det nå! Medlemmene i NSF er ikke villige til å vente i flere år på resultater i pungen.»

Det blir en spennende vår med mye sprengstoff i tarifforhandlingene.

---
DEL

Legg igjen et svar