Abonnement 790/år eller 190/kvartal

Har stråleverndirektoratet stukket hodet i sanden?

DEBATT / Flere statlige ekspertkomiteer i andre europeiske land konkluderer med reell risiko for skadevirkninger.

Det overrasker meg å lese at Lars Klæboe og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) åpenbart ikke er kjent med at flere statlige ekspertkomiteer i andre europeiske land konkluderer med reell risiko for skadevirkninger av trådløs teknologi under våre grenseverdier.

Er ikke strålevernforvaltningen forpliktet til å gjøre seg kjent med dette? Har DSA hatt hodet i sanden de siste årene?

Et eksempel er det statlige sveitsiske BERENIS-utvalget, som nylig konkluderte med at selv svake elektromagnetiske felt (EMF) kan føre til endringer i oksidant-balansen (oksidativt stress), og at dette potensielt kan føre til alvorlige helseskader hos barn og sårbare grupper. Utvalget slår fast at majoriteten av studiene finner at eksponeringen for svake EMF er knyttet til signifikant grad av oksidativt stress.

Tidligere viste et offentlig fransk ekspertutvalg til mulige skadevirkninger på barns kognitive og mentale helse, basert på funn i flere studier. De anbefalte bl.a. at barns eksponering for mobiltelefoni reduseres.  Urovekkende funn i en rekke publiserte studier på dyr og mennesker er bakgrunnen for at Frankrike og flere andre land har innført begrensninger for bruk av trådløs teknologi (WiFi) i barnehager og skoler og at enkelte land har mye lavere grenseverdier. Dette er selvsagt relevant, selv om DSA prøver å framstille det som uviktig.

I Norge har vi dessverre et strålevern som utelukkende baserer seg på kilder dominert av en liten klikk med fagfolk og konsulenter knyttet til den private tyske stiftelsen, ICNIRP. Blant disse er et ICNIRP-stiftet tomannskontor i WHO, og diverse utvalgsrapporter dominert av det samme snevre ICNIRP-nettverket. Men ICNIRP blir kritisert for interessekonflikter, partiskhet, ensidighet og manglende gjennomsiktighet. NRKs Brennpunkt-journalister fant i sin tid tilknytning både til telekom- og forsvarsinteresser. DSAs linje sørger her for å underbygge en politikk som gir telekombransjen mest mulig handlingsrom, uten hensyn til all den publiserte forskningen som finner skader som ikke er knyttet til oppvarming – også langt under grenseverdiene.

Klæboe hopper videre bukk over at et flertall forskningsrapporter gjør funn som taler imot DSAs konklusjoner – samt at anerkjente institusjoner og mange fagfolk kritiserer denne typen strålevern som akterutseilt og farlig for helse og miljø (se Kildesamling hos Folkets Strålevern)

Og jo visst unnlater DSA å hjelpe: Som fagmyndighet legger DSA premissene for helsevesenets arbeid. Helsevesenet har således i realiteten forbud mot å mene at stråling som DSA synes er greit – kan skade. Dessuten deltar DSA for tiden i Nasjonalt samarbeidsforum for EMF og helse, som man etter referatene å dømme, kan synes å være i ferd med å kaste lidende mennesker med strålerelaterte plager «under bussen» – på bakgrunn av nettopp DSAs vurderinger.

Se debattinnlegget som her kommenteres.

Ingrid Wreden Kåss
Ingrid Wreden Kåss
Wreden Kåss er skribent og har mastergrad i filosofi fra UiO, samt bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap.

Du vil kanskje også like