Håpets forfatter

Vinneren av årets Nobelpris i litteratur, Svetlana Aleksijevitsj, gir håp, mener rådgiver i Helsingforskomiteen Inna Sangadzhieva.

Svetlana Aleksijevitsj (67) er den første sakprosaforfatteren som får Nobelprisen i litteratur siden Winston Churchill ble tildelt prisen i 1953. Rådgiver i Den norske Helsingforskomiteen, Inna Sangadzhieva, mener Aleksijevitsjs litteratur tilgjengeliggjør viktige vitnesbyrd om menneskenes levekår under sovjetveldet.
«Det spesielle med Aleksijevitsj er nettopp at hun trekker linjer mellom fortid, nåtid og fremtid. Hun setter søkelyset på enkeltmenneskene, ikke minst på kvinnene. Screen Shot 2015-10-14 at 21.35.46Man kan ikke unngå å identifisere seg med de skjebnene Aleksijevitsj beskriver,» sier Inna Sangadzhieva til Ny Tid. «Nå snakker jeg som russer – jeg vokste opp i Sovjetunionen og kjenner det postsovjetiske og posttotalitære. Vi bærer alle på et tungt traume; vi er ødelagt av den totalitære staten, og vi er redde: redde for å innrømme sannheten, først og fremst overfor Screen Shot 2015-10-14 at 21.35.16oss selv. Vi er redde for staten, og redde for frihet,» fortsetter hun. «Dette gjelder ikke bare én generasjon, men mange flere, tatt i betraktning at vi tross den lange tiden som er gått, ikke er blitt ferdige med det postsovjetiske. Aleksijevitsjs stil bearbeider sårene våre, uttrykker sannheten, og hjelper oss ut i lyset – noe som gir håp,» mener hun.
Aleksijevitsj debuterte som forfatter i 1985, men bøkene Krigen har intet kvinnelig ansikt og Bønn for Tsjernobyl kom ut på norsk først i fjor. I år kom Slutten på det røde mennesket. Tiden second hand, og om få uker utkommer Kister av sink, som handler om Sovjetunionens katastrofale krig i Afghanistan.
«Aleksijevitsj følte allerede på 1980-tallet pulsen av endringene, og dokumenterte dem for å vise det Sovjet-regimet aldri fortalte, og det som var helt nytt i tiden – om hvordan det enkelte mennesket hadde hatt det,» sier Sangadzhieva. «Mye av det Aleksijevitsj skrev da, er svært aktuelt også nå, for populariteten til både Russlands president Vladimir Putin og Hviterusslands president Alexandr Lukasjenko kommer av deres evne til å misbruke og manipulere en felles ’sovjetisk’ hukommelse for å styre sine respektive land,» sier Sangadzhieva.

Saken er åpen for Ny Tids abonnenter. Logg inn i toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Kommentarer
DEL