Håp for miljøet – hvis …

Det er ikke dyrt å bedre miljøet på kloden. Det er den optimistiske konklusjonen til OECD i en fersk miljørapport. Men gjøre det?

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

I en fersk OECD-rapport om miljøtilstanden på kloden vår, er budskapet krystallklart: Med en målretta blanding av strenge regler, miljøavgifter, frivillige avtaler, salgbare utslippskvoter og øko-merking kan viktige miljøproblem mestres uten at det koster samfunnet særlig mye. (OECD Environmental Outlook 2001)

Effektiv og billig miljøpolitikk

For eksempel vil ei tiltakspakke som ikke går lenger enn til å fjerne all miljøskadelig subsidiering, innføre CO2-avgift på drivstoff og fyringsolje og en miljøavgift på miljøfarlige kjemikalier, føre til en kraftig kursendring til fordel for det globale miljøet.

Med de avgiftsstørrelsene rapporten legger til grunn, vil CO2-utslippene fra OECD-land bli 15 prosent lavere i 2020 enn om utviklingen går som nå. Utslippene av svovelforbindelser vil gå ned med 9 prosent og metanutslippene med 3 prosent. Miljøavgiften på kunstgjødsel vil fjerne 30 prosent av nitrogenbelastningen på elver, sjøer og grunnvann.

Slike miljøfordeler kan OECD-landa få nesten gratis. Det samlede nasjonalproduktet vil bare bli en prosent lavere enn om denne tiltakspakka ikke blir satt ut i livet.

Slik kolliderer OECD-rapporten kraftig med Kyoto-argumentet til president Bush – det at klimatiltak vil ramme USAs økonomi.

Politikk nytter!

OECD-rapporten legger fram forslag til slike tiltak eller tiltakspakker for de fleste viktige miljøproblem. Rapporten viser at miljøproblemene ikke er noe vi trenger å leve med. De aller fleste kan fjernes eller reduseres kraftig. Vi har kunnskaper nok til å vite hva som virker. Det eneste som trengs, er politisk vilje til å sette inn tiltak som monner.

Noen av tiltaka har bivirkninger av samfunnsmessig art. Høye miljøavgifter på produksjon kan knekke bedrifter som er viktige for et lokalsamfunn. Høye miljøavgifter på forbruk kan ha en dårlig sosial profil. Slike virkninger kan motvirkes av samfunnet på andre måter – på nytt hvis det er politisk vilje til det. Alt i følge OECD.

«Politikk nytter» – er den grønne tråden i OECD-rapporten om miljøutsiktene på kloden vår.

Men utfordringene er store

OECD-rapporten er en kraftig advarsel mot å feie miljøproblemene under teppet. De enkleste miljøproblemene er riktig nok løst eller i ferd med å løses. Rapporten fastslår f.eks. at mens en for 20-30 år sia ga seg i kast med forurensningene fra faste punktkilder (fabrikker), er det nå forurensningen fra såkalte «diffuse» og spredte kilder (landbruk, biler, forbrukere) som er utfordringen.

De miljøproblemene som gjenstår, er kompliserte både teknologisk, økonomisk og politisk. Vanskelige politiske avveininger må til for å løse dem. Ofte kan de bare løses gjennom internasjonale avtaler der statene gjensidig forplikter hverandre. Men de er løsbare, insisterer OECD.

Grunnleggende interessekonflikter

Kampen om å løse dem kan likevel bli lang og tøff. Det er mye som står på spill, for det dreier seg om interessekonflikter av mest grunnleggende slag:

– Hvordan skal ressursene på denne kloden fordeles?

– Hvordan skal byrdene ved å redusere grensekryssende forurensninger fordeles?

– Og de forurensningene som ikke kan fjernes, hvor på kloden skal de lagres og hvordan skal kostnadene fordeles?

Utslippene av klimagasser er eksempel på en slik interessekonflikt. OECD regner med at det samlede utslipp av klimagasser fra OECD-land vil øke med en tredjedel fram til 2020 – sterkt i strid med målet i Kyoto-avtalen om en reduksjon på 5 prosent fra 1990 til 2008/2012. For å oppfylle Kyoto-krava må de fleste OECD-land redusere utslippene sine med 20-40 prosent i forhold til det OECD regner som den sannsynlige utviklingen, den vi vil få hvis president Bush får det som han vil.

Mer og mer energi

Det er transport og annen energibruk som bidrar mest både til utslippene av drivhusgassene og til alle former for luftforurensninger. OECD regner med at bilbruken vil øke med 40 prosent fra 1997 til 2020, mens flytrafikken vil tredobles.

Eneste lyspunkt er at miljøødeleggelsene ikke lenger stiger i takt med den økonomiske veksten. Energiforbruket og bruken av andre ressurser, som vann og metaller, vokser langsommere enn bruttonasjonalproduktet i mange OECD-land.

Men de absolutte påkjenningene på miljøet øker. OECD regner for eksempel med at det samlede energiforbruket vil øke med 35 prosent fram til 2020 til tross for at mange produkter og produksjonsprosesser krever mindre energi enn før.

Fornybare ressurser trues

Viktige fornybare ressurser tappes uforsvarlig. Fjerdedelen av verdens fiskeslag er enten helt vekk eller kraftig redusert etter overfiske. OECD regner med at etterspørselen etter fisk vil øke fram til 2020, men all vekst i forbruk må komme fra oppdrett. Fiske etter villfisk vil i beste fall kunne holdes på dagens nivå.

Miljøproblemene knytta til oppdrett er godt kjent her i Norge. Den ondeste sirkelen oppstår hvis oppdrett får et omfang som gjør at stadig mer av foret til oppdrettsfisken tapper proteinkilder som kunne vært brukt direkte til mat for mennesker.

Skogen er også i fare. Trusselen om avskoging er størst i land utafor OECD. OECD regner med at skogarealet utafor OECD vil gå ned med 10 prosent fram til 2020. Det kan høres lite ut, men det er naturlig nok den mest verdifulle tropeskogen som rammes hardest. I mange land er tropeskogen i ferd med å forsvinne – og med dem en viktig del av det globale artsmangfoldet av planter, dyr og mikroorganismer.

Også jordsmonnet er i fare. Erosjon truer både mengden og kvaliteten av den dyrkbare jorda.

Kampen om vannet

Et stadig mer intensivt landbruk med bruk av plantevernmidler og kunstgjødsel forurenser både grunnvann og overflatevann. OECD regner med at vannforbruket i landbruket vil øke med 15 prosent fram til 2020. Nitrogenutslippene til vann vil øke med 25 prosent, og metanutslippene til luft med 9 prosent – hvis ikke effektive mottiltak settes inn.

Forurensning av grunnvann har tidligere ikke vært noe alvorlig problem i OECD-land, men slik er det ikke lengre. Nitrat i grunnvann er blitt et stort problem i mange land, og problemet vil øke i tida framover. Problemet forsterkes fordi drikkevannet i stigende grad hentes fra grunnvann.

Også i andre deler av verden er ferskvann i ferd med å bli en knapp ressurs. Der kan kampen om ferskvannet bli eksplosiv om få år.

Uoversiktlig avfall

Mengden husholdningsavfall i OECD-statene økte med 40 prosent mellom 1980 og 1997 og nådde da opp i 540 millioner tonn. Avfallsmengden stiger ikke like raskt som før. Men OECD regner likevel med at avfallsmengden kommer opp i 770 millioner tonn i 2020.

Det er blitt bedre kontroll med utslipp av kjemikalier fra bedrifter. Men gjennom de varene som produseres, ender store mengder kjemikalier som avfall – i realiteten som farlig avfall. Tusenvis av nye kjemiske sammensetninger slippes hvert år ut i naturen omkring oss. De økologiske og helsemessige virkningene er lite kjent. Det gjelder særlig langtidsvirkningene. OECD frykter at giftstoffer kan ha alvorlige virkninger på miljøet og menneskers helse de neste 20 år. Særlig uvisse er virkningene av såkalte hormonhermende stoffer (endocrine disrupters) – stoffer som påvirker hormonbalansen til mennesker og dyr.

---
DEL

Legg igjen et svar