Håp etter tsunamien

I verdens største muslimske nasjon står moskéer, kirker, hindu- og buddhisttempler side om side. Nå på mandag underskriver Indonesia fredsavtalen med opprørerne i tsunami-rammede Aceh.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Sumatra/Java

– For fire år siden var alt av gjestehus fullbooket, forteller Hervin, turistjeger på øya Samosir midt i Lake Toba på Sumatra. Den lille øya ble ikke direkte rammet av tsunamien, men katastrofen har likevel fått store konsekvenser, ikke minst økonomiske. Tidligere tiltrakk Samosir seg så mange globetrottere at familiene gjorde om hjemmene til kafeer og butikker og selv flyttet inn på bakrommene. I dag er det stilt i Lake Toba-området. Hotellene og gjestehusene er tomme eller stengte. De særegne batakhusene på påler med tak som båtkjøler, står der fortsatt, men ingen fremmede forstyrrer beboerne. Også fiskerne får sette garn i fred fra uthulte kanoer mellom rosa lotusblomster i Toba, en av verdens dypeste innsjøer som oppsto etter et vulkanutbrudd for 75000 år siden.

– Nedgangen startet med Bali-bomben i 2002. Nå har tsunamien satt en stopper for turistnæringen både her og ellers i landet, fortsetter Hervin. Det har også nygifte Linna og Antonny erfart. De åpnet kafe etter tsunamien og har ikke hatt en eneste gjest. Kafeen ligger ikke langt fra øyas to kirker – en for katolikker og en for protestanter. For selv om Lake Toba ligger i naboprovinsen til Aceh, som er strengt muslimsk og innførte Sharialoven i 2001, er dette området kristent.

– Vel, vi er kristne på overflaten, men ofrer mat til forfedrene i hemmelighet og har batakreligionen i hjertet, betror Antonny og Linna.

Uro i provinsene

– Aldri har Indonesia stått overfor større utfordringer enn i dag, uttalte president Susilo Bambang Yudhoyono i vår. Tre måneder etter at han ble valgt til president, skyllet tsunamien inn over Sumatra og tok rundt 170.000 liv og feiet med seg hele landsbyer i Aceh. Provinsen der Bevegelsen for et fritt Aceh (GAM) har kjempet for uavhengighet siden 1976. En kamp som har medført sivil og militær unntakstilstand, og tatt mer enn 12.000 liv.

Men det er ikke bare i Aceh at sivile utsettes for voldshandlinger og opprør. Molukkene, Kalimantan (Borneo), Sulawesi og Vest-Papua føyer seg inn i denne rekken.

At det ikke er enkelt å holde sammen det enorme riket med 220 millioner innbyggere og 17.000 øyer, har også president Yudhoyono fått merke. Enhet i mangfoldet og nasjonalisme har derfor vært og er bærende trekk i indonesisk politikk. Også i dag risikerer journalister fengselsstraff dersom de skriver artikler som kan tolkes som støtte til separatisme. Ulike strategier har vært benyttet for at ikke nasjonen skulle bryte sammen: Suharto forflyttet tusenvis av indonesere innenfor landets grenser. For å oppnå nasjonal kontroll, plasserte han lojale etniske grupper i strategiske posisjoner. Ofte har disse mer eller mindre tvungne forflytningene virket mot sin hensikt og skapt gnisninger mellom lokalbefolkningen og innflyttere, hevder professor Tamrin A. Tomagola ved universitetet i Jakarta og dessuten medlem av den nasjonale demokratikommisjonen. Men hovedårsaken til uroen er verken religion eller etnisitet, understreker professoren.

– Fakta viser at religiøse og etniske grupper har vært satt opp mot hverandre i en hensynsløs kamp mellom elitegrupper, der maktposisjoner og enorme verdier står på spill. Det har for eksempel ført til polarisering mellom kristne og muslimer på Molukkene. Mens uroen i Aceh og Vest-Papua må ses i lys av ressursene – olje og gass i Aceh; tømmer, gull, kopper og olje i Vest-Papua, påpeker professoren. Han har utarbeidet et verktøy for å måle graden av marginalisering, for eksempel i forhold til innskriving i grunnskolen, yrkesaktive og økonomi.

– Et slags Early Warning System for sosiale faktorer. Våre team samler inn og analyser data og leverer resultatet til lokalmyndighetene. Overskrider indikatorene en viss grense, er tiden inne for handling og tiltak.

Penger blir borte

– Hvordan takler den nye presidenten utfordringene i landet?

– Å uttale seg om det er fortsatt litt tidlig. Det første president Yudhoyono gjorde etter å ha overtatt presidentstolen etter Megawati Sukarnoputri, var å erklære kamp mot korrupsjon. Men foreløpig har ikke presidenten utmerket seg med handlekraft, mener Tomagola. Og ifølge Asia Pulse er millioner av dollar som skulle gå til oppbygging av Aceh, blitt borte.

Tomagola er ikke den eneste som påtaler korrupsjon og krav om gaver og penger under bordet. Phillipe Grut, rådgiver for Total i Indonesia, har erfart at det er bortimot umulig å etablere og drive business i Indonesia uten å akseptere en viss grad av korrupsjon. Ett krav er at filialen må ha indonesisk direktør, noe som innebærer at firmaet må akseptere den delen av staben direktøren ansetter. Generelt sett betyr det at internasjonale firmaer ikke kan rekruttere sin egen stab på bakgrunn av kvalifikasjoner og intervjuer. Stillinger selges.

Også innen politikken er det fullt mulig å kjøpe seg innflytelse, hevder Tomagola. Han finner det spesielt alarmerende at Indonesias rikeste forretningsmenn er i ferd med å kuppe den demokratiske prosessen. Grunnleggende goder og tjenester for befolkningen står på spill.

– I parlamentet er det flere forretningsfolk enn noensinne, påpeker Tomagola og føyer til at veien til politisk makt også går gjennom bestikkelser. På denne måten overtar businessverdenen styringen av landet.

Etter Tomagolas mening er viseminister Yusuf Kalla, som har støtte i forretningsverdenen, regjeringens sterkeste mann. Generelt sett dominerer den kinesiske minoriteten på rundt tre prosent indonesisk business. Men businessverdenen er større enn den kinesiske befolkningen og inkluderer blant annet militære aktører og multinasjonale selskaper som Freeport, British Petroleum, Shell etc. For øvrig har etablering av multinasjonale selskaper, for eksempel i Papua og Riau, også resultert i tvangflytting og uro.

Militærets rolle

– Hvor stor makt har militæret i dagens Indonesia?

– Indonesia er i en overgangsfase. Etter Suhartos fall i 1998 har både presidentene B.J. Habibie, Abdurrahman Wahid og Megawati Sukarnoputri begrenset militærets politiske makt: Militæret er ikke lenger representert i parlamentet som en blokk; og aktive militære kan ikke inneha politiske poster. Politiet har også styrket sin rolle i forhold til militæret. Imidlertid har militæret fortsatt en unik rolle i Indonesia i og med at de militære institusjonene representerer en parallell struktur til den sivile administrasjonen: Den dag i dag utnevnes det militære overhoder tilsvarende landsbysjefer og provinsguvernører som sikrer militæret stor innflytelse på lokalt og regionalt nivå. Og det er verdt å merke seg at militære aktører er sterkt involvert i business og forretningsimperier – alt fra kokosnøtt- og palmeoljeplantasjer til flyselskap og tømmerhogst, understreker Tomagola:

– En av årsakene til dette, er at soldatene har så lav lønn. Det betyr at både soldater og offiserer skaffer seg andre inntektskilder. Det er ikke uvanlig at den statlige lønnen kun utgjør 20 prosent av totalinntekten. Til overmål legger ikke generaler og offiserer skjul på rikdommen de har skaffet seg. Ingen bor så dyrt og flott som militære offiserer. Bare se på bilene de kjører rundt i, og luksusvillaene utover hele landet.

Ifølge flere Indonesia-eksperter er militæret også involvert i lyssky aktiviteter: For eksempel skal kannabis-produsenter i Aceh ha fått militær beskyttelse mot betaling.

Illegal tømmerhogst

Den mest lukrative inntektskilden for ulike offisielle tjenestemenn er trolig illegal hogst av tropisk tømmer. Områder som Vest-Papua og Kalimantan er særdeles utsatt. Ifølge den London-baserte miljøorganisasjonen Environmental Investigative Agency (EIA) representerer ulovlig hogst og smugling av det tropiske treslaget merbau fra Papua til Kina verdens verste miljøforbrytelse. Årlig verdi av merbausmuglingen er en milliard dollar, ifølge EIA. Hvert år mister Indonesia skogsareale på størrelse med Sveits. Det er mer enn noe annet land i verden. Nå har regjeringen med president Yudhoyono og skogsminister Kaban i spissen annonsert at tømmersmugling vil bli slått særdeles hardt ned på.

Videre har Indonesia uløste maritime grensespørsmål med Malaysia og Australia. I vår tilspisset konflikten med Malaysia seg om retten til å utvinne olje i Sulawesihavet. På den andre siden kritiserer Human Rights Watch Malaysia for å deportere flyktninger fra Aceh til Indonesia sammen med illegale indonesiske arbeidere.

Fredsavtale i Aceh

Kort sagt. Regjeringen trenger tid for å møte utfordringene og oppnå resultater. Men det finnes lyspunkter. Regjeringen og GAM, Bevegelsen for et fritt Aceh, har for eksempel forhandlet seg fram til en fredsavtale som skal underskrives 15. august i år. Avtalen kom i havn etter fem møter i Helsinki i år under ledelse av Finlands tidligere president Martti Ahtisaari. Etter planen skal GAM gå over til å være et politisk parti og delta i lokalvalgene i 2009. Dessuten skal GAM avvæpnes og den indonesiske hæren og politiet trekke seg ut av Aceh i løpet av september i år. Prosessen skal overvåkes av observatører fra EU og ASEAN-landene. Som et første skritt på veien har president Yudhoyono beordret hæren å stoppe angrepene mot GAM.

En annen ringvirkning av tsunamien er at Aceh ble åpnet for internasjonale hjelpearbeidere etter å ha vært mer eller mindre stengt siden mai 2003, med militær unntakstilstand og 50.000 utplasserte soldater. Men også i dag er myndighetene restriktive med å utstede visum til hjelpearbeidere i Aceh-provinsen og vurderer kontinuerlig hvem som oppfyller kravene til å delta i gjenoppbyggingsfasen.

---
DEL

Legg igjen et svar