Håp tross alt i Gaza

Forsoning i nærmiljøene er veien til en endelig palestinsk forsoning.

AFP PHOTO / MAHMUD HAMS
Hamada er frilanser for Ny Tid fra Gaza.

Etter ti år med intern palestinsk tragedie – som omfattet kamper mellom Fatah og Hamas med 700 drepte – ser folket i Gaza nå frem til å lege sine sår. De prøver å finne måter å gjenoppbygge sine liv på, gjennom en prosess med forsoning i nærmiljøene i den positive atmosfæren som er skapt ved at de to fraksjonene er blitt forent.

Godtar forsoning. Imad Zanoun (58) mistet sin sønn Alaa i den tragiske perioden. Han arbeidet i Fatahs sikkerhetsstyrker. Imad ser sorgtynget på bildet av  sønnen. «Jeg har akseptert nærmiljøforsoningen og har tilgitt han som drepte sønnen min for vårt hjemlands skyld. Offer er en plikt for enhver palestiner, slik at vi kan leve i fred og harmoni i en sivilisert atmosfære preget av gjenfødelse», forklarer han. Imad Zanoun har jobbet for denne nærmiljøforsoningen siden 2011, da han startet en kampanje om tilgivelse rettet mot ofrenes familier.

Zanoun presiserer at hans sønns blod ikke er billig: «Min aksept av forsoningen betyr ikke at jeg er en svak person. Offer er kilden til min styrke.» Zanoub oppfordret alle parter til å få fart på forsoningsprosessen til beste for alle palestinere. Han anmodet om at de må overkomme alle hindringer, og han hadde noe å si familiene til de som ble ofre for splittelsen: «Dere må tenke med hodet. Landet vårt ønsker at vi skal glemme det som hendte, og åpne et nytt kapittel uten hat og sinne.»

Talal Basal mistet også sin sønn Ahmad under de blodige hendelsene. Sønnen hans hadde blitt med i den paramilitære politistyrken Hamas Executive Force. «Jeg er glad for forsoningen, og nølte ikke med å akseptere den. Vi er ett folk, og vi må holde sammen og glemme det som skiller oss», sier Talal. Når han snakker om sønnen, bryter han sammen i gråt. «Min sønn falt på grunn av krangling og stridigheter, og fra det øyeblikket jeg fikk meldingen har jeg aldri tenkt på hevn.»

Imad Zanoun og Talal Basal kunngjorde offentlig sin beslutning om å akseptere forsoningen – med den økonomiske kompensasjonen som følger med – under en festival som ble arrangert i Gaza med nasjonale politiske ledere og stammeledere til stede.

Ikke alle tilgir. Trettiåringen «Abu Iyad» – som ikke ønsker navnet sitt offentliggjort – avslo imidlertid det kommunale forsoningstilbudet etter at broren hans ble drept av Fatah: «Det er mange som ikke makter tanken på å skulle tilgi drapet på sin bror, særlig fordi dette var et overlagt drap. Broren min hadde ingen ting med Hamas å gjøre, og de drepte ham bare fordi han hadde lyst skjegg. Jeg akter ikke å godta denne forsoningen, og jeg tar ikke imot penger. Det eneste jeg ønsker er at rettferdigheten skjer fyllest, og at den som drepte broren min får sin straff.» Han forteller at det stadig gjøres forsøk på å få ham til å skifte mening, men han avviser dem. «Jeg husker fremdeles min brors siste ord til drapsmennene: ‘Vær så snill, ikke drep meg – jeg skal gifte meg om to uker.’ Jeg står ved min beslutning om at drapsmannen må straffes, og jeg sender et budskap til makthaverne om at blodet til min martyrbror må være en påminnelse om at de sikrer lov og rett og straffer drapsmannen.»

Ifølge Fatah-representanten har nærmere 70 prosent av ofrenes familier akseptert prosessen. 

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.