SELVSTENDIGHET: Folket på Grønland er avhengig av omverdenen, men øyner et håp om løsrivelse basert på egne naturressurser og mektige investorer.

Hruza er tsjekkisk/norsk filmskaper og fast filmkritiker i Ny Tid.

I Vinterens lengsel (Håbets Ø på dansk) følger vi tre personer på Grønland: unge Kirsten i fiskefabrikken, terapeuten Gideon og prosjektkoordinatoren Peter. Vi blir introdusert for byen Maniitsoq, et lite tettsted med 3000 innbyggere på vestkysten av Grønland som lider under økonomisk nedgang.

Regissørene Sturla Pilskog og Sidse T. Larsen har en klar forståelse av Grønlands historie og situasjon, men i stedet for å fortelle velger de å vise dem til oss gjennom nydelige bilder som observerer situasjoner. Den sparsommelige dialogen er valgt ut med stor omhu. Her sies bare det som må sies, og ikke noe mer.

Drømmen om å bli en selvstendig nasjon later fremdeles til å ligge langt unna.

Vestens livsstil ble påprakket Grønlands inuitter på 1800-tallet via kristendommen. Det nomadiske folket ble tvunget til å slå rot. Områdene rundt misjonssentrene tømtes for vilt, og næringsgrunnlaget forsvant. De ble fullstendig avhengig av import av varer og handel med Danmark, noe som førte til en økonomisk sårbarhet og avhengighet som fortsatt virker umulig å løsrive seg fra. Vi blir ikke servert denne historien i filmen, men vi ser konsekvensene av en traumatiserende fortid.

Kjære leser. Du kan lese én fri artikkel per dag. Kom evt. tilbake i morgen. Eller hva med å tegne abonnement? Da kan du kan lese alt (inkludert magasinene) for 69 kr. Om du er det allerede, logg inn i menyen (evt mobilmenyen) i toppen.

Abonnement kr 195 kvartal