Håp for Alzheimers sykdom skjult for norske leger

SYKDOMSFORSTÅELSE: Det finnes lovende tiltak mot Alzheimers sykdom og håp om bedring for mange pasienter. Hvorfor kommer ikke denne kunnskapen ut til leger og pasienter?
PIXABAY
Iver Mysterud
Mysterud er dr.philos. i biologi og fagredaktør i Helsemagasinet VOF (www.vof.no).
Email: iver@vof.no
Publisert: 01.07.2019

Alzheimers sykdom er enorm belastning for de rammede og deres pårørende og medfører store økonomiske utgifter for samfunnet. Prognoser indikerer at forekomsten vil øke framover på verdensbasis. I min bok Håp ved demens og Alzheimers sykdom (Forlaget Lille Måne, 2018) oppsummerer jeg forskning på lovende tiltak mot sykdommen. Blant annet er det vist at kosthold, livsstil, infeksjoner, kjemisk forurensning og ikke-ioniserende stråling kan bidra til sykdommen. I boken viser jeg til at enkelte leger har hjulpet demente pasienter til bedre kognitiv funksjon. Noen er til og med blitt friske.

Som for de fleste kroniske lidelser og sykdomstilstander er genetiske faktorer deler av forklaringen ved Alzheimers sykdom: Noen er mer sårbare for visse sykdommer enn andre. Genetiske endringer i store folkegrupper tar tid, og de siste tiårene har forekomsten av Alzheimers sykdom økt sterkt. Derfor må logisk sett miljøfaktorer være utløsende faktorer i samspill med genetisk sårbarhet.

Enkelte leger har hjulpet demente pasienter til bedre kognitiv funksjon. Noen er til og med blitt friske.

Forskere har i flere tiår spesielt fokusert på to kjennetegn ved sykdommen: forekomsten av floker av nervefibre (inni nervecellene) og plakk (mellom nervecellene). Sykdommen kjennetegnes imidlertid også ved inflammasjon, insulinresistens og oksidativt stress. På denne bakgrunnen er det lett å se hvordan det store bildet av nye forskningsresultater kan indikere virksomme mottiltak. Det er vist positive resultater ved å motvirke oksidativt stress, for eksempel å slutte å røyke, øke inntaket av grønnsaker, bær og nøtter og ta tilskudd av antioksidanter. Inflammasjon kan motvirkes ved å redusere inntaket av sukker, gluten, omega-6-fettsyrer og kunstige transfettsyrer, og ved å øke inntaket av omega-3-fettsyrer og ta ulike kosttilskudd.

Insulinresistens

En rekke forskere oppfatter Alzheimers sykdom som diabetes type 3 fordi sykdommen i likhet med diabetes type 2 kjennetegnes ved insulinresistens. Ved Alzheimers sykdom fører insulinresistens og utilstrekkelig opptak av glukose i hjernen til at hjerneceller svekkes og til slutt dør. Men siden hjerneceller fungerer godt på ketoner som alternativt drivstoff, vil et kosthold med mye fett kunne gi liv til skrantende hjerneceller. Da omdanner leveren fettsyrer til ketoner, som fraktes til hjernen og erstatter glukose.

Aluminium, kvikksølv og luftforurensning av bitte små magnetittpartikler ser også ut til å være en del av årsaksbildet ved sykdommen, blant annet fordi slike stoffer bidrar til oksidativt stress.

Omfattende forskning viser at en rekke typer infeksjoner kan bidra til Alzheimers sykdom. Det er vanskelig å vite om en svekket hjerne er grobunn for ulike infeksjoner, eller om ulike infeksjoner bidrar til en svekket hjerne. Uansett dreier dette seg om infeksjoner som ikke bør være til stede i hjernen.

Den som graver i faglitteraturen om årsaker og bidragende faktorer ved Alzheimers sykdom, vil bli slått av hvor mye forskjellig som er avdekket. Hvordan kan en lege bruke dette til å hjelpe pasientene sine? Hvor skal man begynne? Hva er viktigst? Dette er ikke enkle spørsmål, men heldigvis finnes det leger som har satt kunnskapen i system.

Tiltak

Den amerikanske nevrologen Dale E. Bredesen har trolig utviklet verdens beste behandlingsopplegg for kognitiv svikt og Alzheimers sykdom. Han mener 36 ulike faktorer kan bidra til sykdomsprosessen. Som et bilde på dette bruker han et tak med 36 hull. Dersom det regner, må man forsøke å tette så mange hull som mulig – i prinsippet alle – for å få det tørt inni huset. Tilsvarende bør man ved Alzheimers sykdom sette inn tiltak mot samtlige faktorer på en gang. Det vil øke sannsynligheten for å motvirke sykdomsprosessen. Det er imidlertid ikke hensiktsmessig å behandle alle 36 faktorene hos alle pasienter. Først må den enkelte utredes på bred basis, og så må det ut fra prøveresultatene settes inn tiltak som kan motvirke sykdomsutviklingen. Det innebærer at behandlingsprotokollen ikke vil være lik for samtlige pasienter, selv om de alle følger visse grunnprinsipper.

Vi må ikke glemme at også fysisk aktivitet er sentralt for å motvirke sykdomsutvikling. Jo mer fysisk aktiv en person er, desto lavere er risikoen for kognitiv svikt og utvikling av Alzheimers sykdom.

Alt dette vitner om viktige faglige gjennombrudd i forståelsen av sykdommen og burde vært møtt med hurrarop og fanfarer. Virkeligheten er dessverre stikk motsatt.

Refusert

Dagens Medisin avslo å trykke en kronikk om temaet høsten 2018. Legeforeningens flaggskip – Tidsskrift for Den norske legeforening (TNL) – er Norges største fagtidsskrift i medisin. Høsten 2017 takket TNL entusiastisk ja til å trykke en omtale av Dale Bredesens bok The end of Alzheimer’s, men gjorde helomvending og avslo trykking. Høsten 2018 sendte jeg en kort fagartikkel til TNL som ble refusert. Følgende ble nevnt som spesifikk begrunnelse: «Etter en samlet vurdering har vi kommet til at vi takker nei til dette manuskriptet. Hovedgrunnen er at vi opplever at manuskriptet ikke er skrevet primært med norske leger som målgruppe. Dessuten opplever vi at enkelte påstander ikke referansebelegges godt nok.» Hadde TNL reelt vært interessert i et bidrag, hadde de bedt om en revidert versjon der de presiserte hvordan jeg eventuelt kunne henvende meg spesifikt til norske leger og hvilke utsagn/avsnitt/temaer de ønsket flere og/eller bedre referanser på. Min korte fagartikkel hadde 24 referanser for å underbygge utsagn, og det ville vært lett å påpeke hvor de ønsket enda bedre vitenskapelig belegg.

Viktige faglige gjennombrudd i forståelsen av Alzheimers
sykdom burde vært møtt med hurrarop og fanfarer.

Jeg håpet i det minste at TNL ville omtale min bok, men i vinter mottok jeg følgende svar: «Dette er nok dessverre ikke en bok som er helt aktuell for Tidsskriftet. Vi har i den senere tid begrenset antall anmeldelser og er derfor nokså selektiv mht. bøker som skal anmeldes.»

Ønsker virkelig landets «medisinske flaggskip» å skjule for sine lesere at det finnes berettiget håp for norske pasienter med kognitiv svikt og Alzheimers sykdom? Leger og pasienter her til lands fortjener bedre. At det for første gang finnes håp om å motvirke eller stabilisere sykdomsutviklingen, er mildt sagt medisinsk sensasjonelt. Jo tidligere man setter inn tiltak, desto bedre er prognosen. Jo flere mangler og ubalanser som motvirkes, desto bedre er den. Derfor haster det å få denne kunnskapen ut. Kanskje ledende norske aviser snart kjenner sin besøkelsestid? At det finnes håp om bedring for mange alzheimerpasienter, burde vært viet krigstyper på avisforsidene.

Gratis prøve
Kommentarer