Handmaid’s Tale light

Mye står på spill i denne thrilleren fra virkeligheten.

Mullen skriver for Point of View Magazine (POV), Canada og er medlem av Online Film Critics Society.

One of Us beskrives som en «dokumentarisk thriller» av programansvarlig Thom Powers i programomtalen til TIFF Docs (Toronto internasjonale filmfestival). Beskrivelsen kunne ikke passet bedre. Denne spenningsfylte, gripende og urostiftende filmen av Rachel Grady og Heidi Ewing (Detropia, Jesus Camp) forteller alvorsstemt om den vanskelige situasjonen til tre newyorkere. De tre hovedpersonene er individer som forsøker å rive seg løs fra det kvelende trangsynet i byens hasidiske samfunn. Trangen til å unnslippe er umiddelbart følbar i denne fascinerende dokumentaren, hvor opptakene og dramaturgien er som i en Hollywood-grøsser. Spenningen kan imidlertid bli overveldende når det blir klart at det som står på spill faktisk er virkelig.

Folk lever dobbeltliv og tvinges til å leve ut sine ønsker i hemmelighet av frykt for å bli oppdaget.

Tre grunner til å bryte. Etty, en kvinne tidlig i trettiårene, beskriver hvordan det var å bli gift som 19-åring til et liv som ribbet henne for muligheter og selvbestemmelsesmakt. Hun skildrer et undertrykkende liv med den ene barnefødselen etter den andre – hennes funksjon var lite annet enn å være livmor, og hun fødte sitt sjuende barn før hun ble 30. Etty elsker likevel barna sine, og intervjuene Grady og Ewing gjør med henne viser et ærlig, dyptfølt ønske om å redde barna fra det livet hun vet venter dem om hun oppdrar dem på hasidisk vis.

Luzer er en skuespiller sent i 20-årene, og han snakker om å forlate kone og barn for å forfølge drømmen om å utvikle seg som skuespiller. Filmer og fjernsyn er ikke tillatt innenfor hasidismen, og Luzers flukt avslører i hvilken utstrekning folk lever et dobbeltliv og tvinges til å leve ut sine ønsker i hemmelighet av frykt for å bli oppdaget. Filmen viser sju års opptak av Luzer og dokumenterer hans vei til et fritt liv som kreativ kunstner –med jødiske og hasidiske karakterer som nisje – etter å ha oppdaget internetts undre. (Som en sidebemerkning inkluderer Luzer Twerskys suksess som skuespiller det kanadiske dramaet Felix & Meira, som vant prisen «Best Canadian Feature» ved TIFF og ble nominert til Oscar for beste fremmedspråklige film i 2015.)

Ari på 18 har vært utsatt for seksuelle overgrep. Som en følge er han blitt stoffavhengig, og prøver å få et rehabiliteringsopplegg som omfatter det å reddes fra livsstilen han bruker narkotika for å unnslippe. Hans barndomstraume vitner om den rotfestede institusjonelle konservatismen i hasidismen, ettersom overgrepet, som skjedde på en sommerleir, blir oversett av de eldre og bortforklart med ynkelige unnskyldninger av typen «Han falt på deg» som viderefører status quo.

Aspekter ved konservatisme. Ideen om «status quo» blir betydningsfull i One of Us når Grady og Erwing introduserer en lovstandard som institusjonaliserer de repressive normene til det hasidiske samfunnet. Frykt og fremmedgjøring blir ikke til å bære når de tre hovedpersonene bokstavelig talt setter hvert eneste aspekt av sine liv på spill for å kunne flykte. Det filmskaperne avdekker, er et samfunn med unilateral kontroll.

Hovedpersonenes livssituasjon sees i sammenheng med USAs tilbakevending til et konservativt regime dominert av subkulturelle kamper for å overleve.

Pro-Trump-plakater og nyhetssnutter plasserer karakterenes vanskelige situasjon sammen med USAs egen tilbakevending til et konservativt regime dominert av en subkulturell kamp for å overleve. Mens Trumps presidentskap er hvit overlegenhets siste skanse, peker One of Us på at hasidismen vokste ut av Holocaust, da millioner av jøder mistet livet og den jødiske kulturen i sin helhet skulle tilintetgjøres. Dokumentaren griper kompleksiteten til det hasidiske samfunnet som eksisterer som en iboende appell om bevaring, men som krenker sine medlemmers rettigheter gjennom å klamre seg til idealer som storsamfunnet har gått vekk fra.

Tro og håp. Jo mindre man vet om en film som One of Us, jo bedre – ettersom spenningen og avsløringene kommuniserer spenningen og engstelsen hovedpersonene opplever hver dag. Filmskaperne har klokelig lært en lekse fra Jesus Camp-tiden, og fremstiller det hasidiske samfunnet i all sin konservatisme og kompleksitet uten at det insisteres på at deres livsstil er den eneste måten å erfare virkelig religiøs tro på. Jødedommen forblir en nøkkelfaktor i filmen når Etty, Ari og Luzer kjemper med implikasjonene av sine valg. Troen bringer et etterlengtet glimt av håp til fortellingene deres.

Filmen kan nå sees på Netflix.

Tidligere publisert i POV. Se også Povmagazine.com
for et intervju med Rachel Grady og Heidi Erwing.

---
DEL